mandag 12. juli 2010

I heard her moan


Denne posten blir den siste av dette slaget på en stund. Jeg vil sette et lite punktum for dette kapittelet for denne gang, og heller la alt bearbeides på en annen måte, vekk fra all offentlighet.

Selv om vonde ting skjer, er det så mye godt som skjer på samme tid også. Som sagt, så skal jeg endelig få sett en konsert med Gåte, jeg har akkurat sett Patti Smith (ja, jeg kommer til å nevne det en god del ganger til, haha), noe jeg aldri trodde jeg skulle få sjansen til å gjøre. Om noen uker skal jeg til Portugal igjen med Marianne, og like etter det skal jeg på Øya og se blant annet Iggy Pop(!), Serena Maneesh, Jónsi, og Die Antwoord!

For ikke å snakke om at en kjær venninne fylte 20år i dagen som var! Det er en jente med bein i nesa, foråsiresånn! Du er et fantastisk menneske, Emilie!

Jeg runder av med en hyllest til den beste moren jeg noensinne kunne ønsket meg. Du gjør meg stolt over å være datteren din. Jeg er for alltid glad i deg.




Punktum.