Soundtrack: New York Dolls - Personality Crisis
Jeg føler at jeg har mistet meg selv. Alt er nytt og alt flyter over i hverandre. Alt har vært, og mye skal komme, men det hele er så diffust. Våkner vi opp som den samme personen hver morgen, eller er det enkelte fraksjoner av personligheten vår som blir borte i løpet av dagen, og som vi aldri kan få tilbake igjen? Det er kanskje dette som kalles å bli voksen - voksen i et barnesinn. Usj, jeg vil ikke høre om det.
Det er nøyaktig tre uker til jeg fyller 20. Da blir jeg plutselig noe helt annet. Tenåringsårene vil være borte for alltid, men jeg kan i det minste kjøpe min egen voksenbrus.
Vi har forresten fått katt. Pusen kom hjem til oss søndag kveld, og hun er til og med oppkalt etter en søtsak, slæsh en av mine tegneseriefavoritter. Offisielt er navnet Tictac, men hun vil alltid være M for meg.
Hun er helt normal.
Men det må sies at det fremdeles bare er plass til ett lurvete vesen innerst i hjertet mitt.
Nå er nedlastningen av photoshop i gang, så jeg håper på å få ordnet opp i litt bildemapper snart. Har også planer om å skaffe meg scanner, så jeg får publisert de analoge bildene mine også.
Dette er forresten en av de vakreste filmene jeg har sett - også med filmmusikk av Karen O i tillegg, da! Kan ei bli bedre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar