onsdag 27. oktober 2010

What comes is better than what came before


Sorgen har mange ansikter. Det har jeg i hvert fall hørt mange ganger fra faren min, og jeg velger å se på ham som en klok mann.

Akkurat hvordan man skal takle disse forskjellige maskene, er det ikke alltid like lett å finne ut av. Noen ganger går det litt enklere enn andre, men det kommer enkelte dager der solstrålene ikke når fram, til tross for at det ikke er en sky på himmelen.


Det kan føles som om hodet faller ned mot bakken, og kroppen nekter tvert å lystre. Til tross for at det føles som du står naken og kjemper mot resten av verden, er det alltid noen som er der for å holde deg i hånda.


Og det er alltid et sted det er trygt å være, om det så er hos en på to eller fire bein.


Viktigst av alt. Det er lov å glede seg over de små tingene - selv om du er omringet av vonde følelser. Hvis ikke blir alt annet så mye vanskeligere.


Derfor skal jeg finne igjen smilet mitt. Det har ikke rukket å slukne riktig enda, og det skal det heller ikke få gjøre.

For jeg gir meg aldri uten kamp.

4 kommentarer:

M sa...

Og jeg velger å se på deg som en veldig klok jente. Dette var et utrolig fint blogginnlegg. Og du kommer til å finne igjen smilet ditt. Det kommer nedturer og man kommer jo aldri til å slutte å savne, men man vil lære å leve med det og livet kan være fint å leve likevel. Selv om det er vanskelig å tro på det i starten.

Floka sa...

<3

Ingeborg sa...

Hei. Jeg satte ikke på Cat Power, men jeg hadde Ólafur Arnalds-videoen fra et tidligere innlegg på i bakgrunnen og det var veldig fint. Det passet godt til bildene og teksten, som jeg likte veldig godt. Ja. Kjempefine bilder og tekst. Du er sterk. Klem Ingeborg

Floka sa...

<3