Soundtrack: Sonic Youth - Karen Revisited
På søndager blir ofte nesoddensavnet mer konsentrert. Det er da minnene om de gode stundene med Dixie i skogen med musikk på øret og ellers bare stillhet og ro kommer tilbake. Ironisk nok gikk ofte tankene den gangen ut på at det snart ikke var lenge til jeg skulle bo i Oslo. Forskjellen er bare at jeg på den tiden kunne rømme ut til huset ved skogen om jeg ville komme vekk fra byen jeg ellers elsker, om vi plutselig skulle finne på å krangle.
Det finnes ikke lenger nå.
1 kommentar:
ja, det er rart med sånt. rar følelse.
Legg inn en kommentar