Så sitter du der og får plutselig hele bølgen av pinlige hendelser over deg. Alt du sa, alt du gjorde. Skulle vært mer sånn, mindre sånn. Den gangen du sa dét og ikke dét på den festen sommeren 2009, selv om det du sa i går ikke akkurat var noe å skryte av det heller. Det var jo forsåvidt ikke det du sa forrige helg heller, eller den før der igjen.
Hele kvelden blir bare et eneste stort maraton av selvpining og løfter om at det kommer til å bli bedre neste gang, selv om du innerst inne vet at du uansett ender opp i fosterstilling neste søndag også.
Det verste er at det likevel er verdt det, selv om gleden er kortvarig. De få timene du slipper fengselet og kan danse og bare være. Bare leve. Jeg begynner å se fram til en god lørdagskveld. Søndagen skal jeg uansett bare sove vekk, hoppe over. Sannsynligheten for en god søndag er ikke akkurat høy som det er, så lørdagskvelden kan godt vare helt til mandag morgen for alt jeg ønsker.
God natt. Eller, god morgen.
3 kommentarer:
SV: Beklager så meget. Ser ut til at jeg misforstod spørsmålet ditt.
Selv foretrekker jeg fysisk transaksjon ved platekjøpene mine, når jeg først har penger vel å merke. Nå skal det sies at jeg ikke lenger er blakk og snart blir å se valsende ut av nærmeste platebutikk med et nytt stykke musikk. I dette tilfelle retter jeg meg mot en mørkhåret kvinne med navn Polly.
(Jeg slettet skrivesperre innlegget mitt, men kommentaren din var så genial at jeg måtte ta print screen av den.)
Haha, det gjorde meg dritglad!
Legg inn en kommentar