Nå har jeg vært innelåst i mitt egne selvskapte fengsel alt for lenge. I dag postla jeg brevet som forhåpentligvis skal geleide meg over på rette baner igjen. Ved siden av postkassene sto en eldre herremann med en tøypose som bar logoen til felleskjøpet. Han spurte om det var et kjærlighetsbrev jeg holdt i hendene, så jeg smilte og sa at han godt kunne få tro det. Videre lurte han på om det var Elvis jeg hørte på, så jeg svarte at ja, det var kanskje noe i den duren, ønsket ham en god dag og tok med meg Dixie videre ned langs Akerselva mens snøen rant vekk under og i skosåla.
Ja, det ble visst bare én enslig tur på snøfjøla i år, men akkurat nå er det deilig å vite at våren er på vei. Vårtegnene er en gladsak så lenge takrasene unngår å treffe meg i hodet (igjen (neida (joda))).
Men fra spøk til revolver, jeg begynner å glede meg til Roskilde nå, altså.
People throw belongings; a lifetime's earnings
Amongst the scattered rubbish and suitcases on the sidewalk
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar