fredag 4. mars 2011

Tanker

Jeg liker å kalle meg selv et drømmende menneske. Å oppføre seg normalt rundt andre mennesker er ikke blandt mine best utviklede sider, selv om det er noe jeg til stadig prøver å forbedre. Jeg holder alle de jeg får lov til å kalle venner tett til hjertet, mye av respekt fordi de klarer å tilbringe tid med et så sosialt tilbakestående menneske som meg selv. Det fascinerer meg, og mest av alt gjør det meg glad å se at de viser genuin interesse for det jeg sier og gjør.

Men som de fleste andre i den moderne verden, så er det ikke alltid like lett å eksistere. Ingenting går som det skal, tiden glipper mellom fingrene og planer forblir de ordene du en gang skrev ned på et stykke papir uten å settes ut i livet.

Personlig har jeg mange planer, alt for mange planer. Det jeg ofte drømmer om, tør jeg ikke nevne høyt for andre enn meg selv for ikke å jinxe det. Selvsagt er det en fristende tanke å kunne bli en musiker. Det er en tanke jeg har flørtet med i alt for mange år, men pågangsmotet mitt datt av toget for lang tid siden, og jeg har lett og lett uten å finne det igjen. Jeg har til og med prøvd å bygge et nytt et, men uansett hvor mye gaffateip og superlim jeg brukte, så datt det bare fra hverandre igjen. Selvsagt vil jeg prøve igjen, det er jo det man er nødt til. Prøve, prøve og prøve igjen, helt til man får det til.

Mitt store håp for tiden er å kunne lage noe som rører ved andre, om det så er innen musikk, fotografi eller noe helt annet. Noe som får deg til å gråte, på godt eller vondt. Noe som rister i deg, som beveger noe du ikke trodde var der. Noe som så mange har klart før meg, slik som Johnny Cash:



Det er en tanke som ofte opptar meg når jeg egentlig burde sove, sånn som nå. Jaja, er fremdeles 6 timer til jeg må stå opp.

1 kommentar:

Anonym sa...

fint. og du klarer det. det er lov til å bruke både tid og søvnløse netter. jeg heier på deg. drømmer er viktig og fint. finfint.