lørdag 14. mai 2011

12.mai

Torsdag var den dagen vi skulle gratulert mamma med 61 årsdagen. Torsdag var dagen vi skulle gitt henne en drøss med klemmer, luktet parfymen hennes, sett henne smile og hørt henne le. Torsdag var dagen jeg hadde gruet meg noe enormt til.

Vi dro en tur på graven for å plante litt nye blomster, og mimret litt sammen. At det nesten skulle ta et år før det verste av sjokket skulle gi seg, det hadde jeg aldri forestilt meg. Endelig har livsgnisten startet å komme tilbake i meg, og det føltes godt å endelig kunne minnes Mamma uten å bli helt tømt av energi. Etter å ha pyntet opp litt foran stenen gikk vi for å spise litt og spionere litt på Lillebjørn Nilsen, som jeg til å begynne med kunne bannet på at var Ingvar Ambjørnsen ettersom jeg først så ham i profil.

Så nærmet klokken seg 9, og pappa og jeg satte nesa mot Galleri K for å bli med på vernissasje og sippe litt cava og ta kunstnere i hånda mens vi oste av intelligens. Neida, joda.

Alt i alt endte torsdagen mye bedre enn forventet, og smilet er fremdeles tilstede.


3 kommentarer:

Miriam Øyna sa...

Godt å høre at det tross alt ble en fin dag!

Elena sa...

Det er trist.

Men det er bra at det ble en fin dag da, det er det viktigste!

Floka sa...

<3