When the boys start to play their bongo beat

Lydia Lunch - Atomic Bongos

I dag vet jeg ikke hva jeg skal si eller tenke. I går var det jo den ultimate kvelden på Revolver, men i dag har jeg den verste fylleangsten jeg har hatt på mange uker.

Crash Normal var det første bandet som spilte, og de var ikke så ille de altså. Hyggelige var de også, veldig hyggelige mot den fulle jenta som absolutt skulle hilse på og ha dem med ut på dansegulvet.



Men etter de fine og fromme mennene hadde spilt seg ferdig, kom øyeblikket jeg hadde ventet på; jeg skulle nemlig endelig få se Le Corbeau. Mange nye venner fikk jeg óg, ettersom jeg sto der alene med masse øl i magen og var entusiastisk som få. Jeg visste ærlig talt ikke hvor jeg skulle gjøre av meg da de slo til med min favorittsang, Evening Chill / Montréal Of The Mind. Den nye vennen min, som viste seg å være den ene halvparten av Bloksberg, var jeg knallsikker på at jeg hadde møtt tidligere, noe jeg i etterkant gjorde ham veldig klar over. Jeg hadde visst ikke møtt ham før, så jeg rømte fra situasjonen og fant meg litt nye venner, og prøvde blant annet å fortelle saxofonisten i Le Corbeau at jeg synes han var sykt kul liksom. Han hørte meg ikke. Her kan man for øvrig høre ham:



Noe som nesten var kveldens høydepunkt var da DJen satte på Lydia Lunch. Jeg danset til svetten rant. Neida, jeg svetta egentlig ikke, jeg sa det bare for å overdrive for å få fram et poeng. Veldig bra DJ. Veldig bra band. Veldig bra kveld.