Nå begynner jeg å lande. Ikke bare lander jeg, det føles som om jeg synker også. Hverdagen begynner å slå meg i trynet, og det eneste jeg vil er å være lykkelig igjen. Reise vekk. Være fri. Glemme.
Heldigvis skal jeg reise igjen allerede i morgen, ettersom jeg bestemt sa at jeg ville jobbe som frivillig så tidlig som mulig. Derfor skal jeg reise i morgen for å jobbe opprigg på søndag og mandag, og forhåpentligvis begynne å fly litt igjen.
De ca 20 bildene jeg tok på Roskilde skal jeg prøve å få fremkalt så fort som mulig, så imens går jeg på tokt og stjeler litt bilder fra Tira:
Dette er Julie. Dagen vi skulle sette oss i køen kom et filmteam fra TVNorge og spurte om de kunne følge henne fordi de skulle lage en dokumentar om førstegangsgående på Roskilde eller no. Filmdamen fulgte henne til vi fikk satt opp campen vår. Jeg tror aldri jeg har vært så nervøs og full som jeg var akkurat da.
Morgenen etter tror jeg jeg så litt sånn her ut.
Selv om værmeldingen sa at det skulle bli møkkavær, var det sol hver dag, med unntak av de to regnværs-/stormdagene.
Avishattene ble en slager ganske tidlig i festivalen.
De ble etter kort tid pimpet opp på diverse måter.
Også tatoveringen til Erlend ble pimpa.
Før festivalen hadde Camilla laget tidenes kuleste Deadmou5-hode.
Men det ble ikke med hjem, kan du si. Det fikk i det minste erfare en kveld på Coffin Camp og selve Deadmou5-konserten, i mer eller mindre ok stand.
En dag kom Kaya og Biu med en pakke lakrissnører. Jeg er ikke så glad i lakrissnører, men de andre var veldig glad i lakrissnører - helst i å leke med lakrissnører.
Kaya var mest glad i å spise lakrissnører.
Kveldene var også veldig fine, altså. Her sitter hippiegutten Mats med de andre mens jeg og reisemagen min lå og sov i teltet.
Var digg med øl til frokost, da.
Dreven festivalgjenger.
Roskilde er for fantastisk.
Ugg, brb. Skal bare legge meg i fosterstilling og hoste opp litt lunge.
1 kommentar:
Håret ditt er helt fantastisk, Satan.
Legg inn en kommentar