Forrige tirsdag hadde Håvard bursdag. Det feiret vi på internettet med blant annet Johnny Cash og Kermit. Mer om det kommer senere.
Haris og jeg har også hatt raveparty - en gang, to ganger.
Så kom fredag. Fredag hadde Veronika bursdag. Fredag så ut til å skulle bli en fin dag, helt til det sa pang. Et par små minutter skilte min gode venn Emilie fra leilighetens trygghet til å være i katastrofeområdet. Hadde hun gått ut litt før for å besøke internettkaféen på hjørnet ville hun kanskje vært gjennomboret av glass. Heldigvis var hun inne, i trygghet. Desverre var det andre som ikke var like heldige, både i Oslo og særlig på Utøya. På lørdag tente vi lys i vinduskarmen. Søndag morgen var det ikke mye lys igjen.
Men tilbake til lørdagen. Fredag kveld hostet jeg istykker høyre lunge, men valgte å ikke la det stoppe kvelden som skulle komme. Vi fikk besøk av bl.a. Kristin som lagde cookies til oss.
Senere på kvelden kjørte vi igang med nytt rave.
Og på kjøkkenet tatoverte vi oss og spilte musikk, på forskjellig vis.
Da vi omsider fikk lagt oss oppdaget jeg at lungen min ikke var like glad i festlighetene som resten av meg var. Den valgte å protestere og holdt på å drepe meg. Det føltes i alle fall sånn, jeg sverger, og øyenvitner sier det samme.
Uansett, etter nok en dårlig natts søvn, mens jeg lå i senga og nesten døde (tulla, jeg har verdens beste venner/pleiere), tok Kristin et veldig fint bilde av Folke som jeg synes er litt for fint til å skjules.
Men nå skal jeg altså til legen og få vite om jeg må settes på antibiotika/cellegift eller ikke. Om jeg ikke blir innlagt på sykehus, håper jeg at alle som har stukket innom her, og orket å lese hele innlegget, blir med meg til Rådhusplassen kl 18:00 i kveld og tar med seg masse roser.
Må de døde få hvile i fred.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar