mandag 15. august 2011

Catchy Kitchie

Festivalsommeren min er nå offisielt over - vel strengt tatt er den ikke fullstendig over før på onsdag, ettersom jeg jobber nemlig frivillig med nedrigg.

Anywho, jeg må si meg ganske fornøyd med årets festival, til tross for at jeg ikke var overbegeistret over lineupen. På Klubbdagen var det egentlig ingenting som fristet meg, med et stort unntak. Le Corbeau er et av de få bandene som gjør meg stolt over å være norsk. Ettersom de spilte på SubScene, der det er rusfritt og fri aldersgrense, måtte altså alkoholrusen påføres i forkant av konserten. Fylleangsten slo meg litt dagen derpå, ettersom jeg absolutt skulle få bandmedlemmene til å bli med meg og Haris på Elm Street etter konserten var over. Han jeg helst ville ha med meg var strengt tatt Dag Stiberg, som jeg har hatt fylleangst overfor en gang tidligere. Sånn her ser han altså ut:


Som sagt var det ikke mye jeg hadde lyst til å se, men på onsdag var det ingen tvil om at jeg skulle få med meg Deathcrush. Åh, kjære vene, som jeg elsker dem! Også så jeg litt Destroyer og Kanye West etterpå også, da. Kjekt, det.

På torsdagen hadde jeg store planer om å se White Denim, men så var jeg litt for fyllesyk. I stedet så jeg litt Explosions in the Sky, før jeg gikk for å bruke ca 1 time, på å gå på do og kjøpe øl, før jeg omsider møtte Emilie for å se Aphex Twin. Natten ble tilbragt på Dattera til Hagen, der vi fikk danse gratis til DMX.

Så. Ja, SÅ kom dagen. Først 120 Days, som jeg ikke har sett siden Roskilde '07, etterfulgt av selveste Wannskrækk! Disse fantasiske trønderne fikk jeg gleden av å se fra første rad med mine Kjære Kusiner ved min side. Vi stod der egentlig med en Markus også, men han ble borte. Fikk nummeret hans, da!


Så sov jeg til kl.14. På lørdagen skulle jeg egentlig være flink og få med meg Hurra Torpedo og Kyuss, men istedet var jeg fyllesyk hjemme. Bare for å fullføre bildedagboka mi, så jeg litt sånn her ut:


Da klokka nærmet seg 18 drakk jeg litt øl i parken med Folke, før vi beveget oss mot Middelalderparken der jeg omsider klarte å møte Tiril, noe jeg hadde prøvd på gjennom hele festivalen. Sammen fikk vi hørt litt Mari Boine før vi satte oss på første rad på Sjøsiden der vi ventet i spenning på at Kitchie Kitchie Ki Me O skulle spille. Har jeg nevnt at jeg elsker dem? Har jeg nevnt at Dag Stiberg spiller saxofon der også? Har jeg nevnt at de også gjør meg stolt av å være norsk? Sånn her høres de i hvert fall ut:




Så var plutselig Øyafestivalen over. Planen for siste Øyanatt var egentlig å svinge på svansen med Get Dancy, men der var køen så perverst lang at jeg så det som best å komme seg hjem igjen. Som nevnt jobber jeg nedrigg, og første skift var søndag 15-22. Nå ser jeg ganske nøyaktig slik ut:


Jaja, er da enda 18 timer til neste skiftet starter. Det går bra.

2 kommentarer:

Tiril sa...

Hihihiihihi. Jeg måtte så sinnsykt tisse under konserten, så jeg måtte bare løpe til slutt.
Og i dag vil en venninne ha meg med på fylla, jeg måtte si at det skjer ikke.

Floka sa...

lol! Jeg har vært borti tissepåsegdansing, så jeg klarer så vidt å tilgi deg. Så vidt!