Torshov via en iPod

Én ting som har plaget meg i det siste er at ingen har snakket høyt om hvor upraktisk en iPod touch er. At man kan sjekke mail og facebook og spille morsomme spill, bryr meg egentlig ganske langt oppi der sola ikke skinner, selv om jeg jo hygger meg litt over middels med å sjekke facebook mens jeg sitter på do og spille sudoku på trikken og sånn, men jeg skal da for guds skyld bruke den til å høre på musikk - du vet, de lydene som lages med gitar og piano og kontrabass og diverse.

Vel, greia er at jeg liker å kunne skifte sang gjennom stoffet på bukselomma mi, bare dra hold-knappen til side og trykke på den høyre siden av hjulet, men den gang ei! Her må elendigheten opp av lomma, for så at man må dra fingeren over skjermen - for ikke å snakke om at den må holdes rett opp og ned for at man i det hele tatt skal komme seg til neste sang! Hva om jeg liker å holde maskinen på siden mens jeg hører på musikk i senga, da? Nei, det skal ikke lenger være lov.

Det er likevel én applikasjon jeg er passe fornøyd med. Ettersom helvetet av en oppfinnelse har innebygget kamera, trenger jeg nemlig ikke lenger å drasse på en murstein av et kamera for å dokumentere at jeg faktisk får frisk luft en gang iblant.

Her finner Dixie og jeg et brodert tøystykke vi likte ganske godt,

her tar jeg bilde av symbolet på Torshov mens Dixie bæsjer,

og her leker Dixie gjemsel i Torshovtoppen barnehage.

Vi går tur utenom Torshov også, altså - noen ganger går vi hele veien ned til Birkelunden.