Bartesnurr

Mari & Dixie på nye eventyr

2012-02-02T17:26:00.001+01:00

Søker du opp dream team på google bildesøk, vil du sannsynligvis finne noe sånt som dette:

Dixie og jeg har vært gjennom mye sammen, og fra tid til annen liker vi å leve litt på grensen.

Det er også gøy å være på sightseeing i egen bydel, her illustrert med et poseringsbilde foran Sandakerveiens gatekunst.

Ettersom våre siste tur gatelangs har hatt en litt salt ettersmak, gav jeg Dixie et par sokker til blandet mottagelse.

Dommen er midlertidig pluss på stil og mindre ubehag ved gange på salte veier, mens et minus på isdans. "Bambis dansestil kunne jeg gjerne vært foruten", fortalte Dixie i forlegenhet etter et mislykket forsøk på lek i Torshovparken.

Hell ye!

2012-02-01T22:28:00.000+01:00

Disco! Vent, noe mangler.

Sånn!

Synes det ser ut som en bra begynnelse. Nå gjelder det bare å finne resten av de nesten identiske kantbrikkene, og så er vi igang!

Brb, trenger flere sigaretter.

There's a cocaine stain on his moustache, the pieces of his puzzle just don't join

2012-02-01T21:22:00.000+01:00

Ingenting er som et hjemmemekket puslebord. Håper jeg.

The best of both worlds

2012-01-29T18:35:00.000+01:00

Oh my word.

Trengs det noen beskrivelse av lykken jeg føler nå?

Enough said.

Dying is easy, it's living that scares me

2012-01-26T12:33:00.000+01:00

Big Sexy Noise - God Is A Bullet

Jeg husker sommeren 2010. Det var den sommeren vi ble hengt opp ned og ristet veggimellom.
Jeg husker sommeren 2010. Det var da jeg fikk oppleve Patti Smith for første gang.
Jeg husker sommeren 2010. Det var den sommeren jeg satt på gulvet store deler av tiden og puslet.

Og å pusle, det er nettopp det jeg vil gjøre nå!

Her om dagen var jeg på ark uten gavekortet jeg fikk i julegave av min fetter og fant dette:

LETT! Brb.

Random shit.

2012-01-23T11:46:00.002+01:00

Jeg er sikkert nr.345678 til å blogge om Wordfeud, men det gjøkkeno.

Det jeg setter stor pris på med Wordfeud er at man kan få brett der bonusplassene er tilfeldig plassert. Særlig gøy er det når superpoengplassene ligger der som perler på en snor og venter på ordet du har på lager.

Wordfeud, anyone? Bartesnurr er navnet, enkelt og greit.

Långsamt genom rummet går hon ut

2012-01-18T18:09:00.000+01:00

Noen mennesker er så flotte at man kan sitte side ved side med dem i stillhet og bare eksistere.
Disse menneskene kan være vanskelige å finne i mengden, men når man først har funnet ett av dem, har man truffet en gullåre.

I mitt liv har jeg vært heldig nok til å finne opptil flere av disse som jeg også er heldig nok til å få omgi meg med på daglig basis. De er en grunn til å stå opp om morgenen, en grunn til å fortsette.

Jeg traff nylig ett fantastisk menneskene, og selv om jeg ikke har rukket å bli riktig godt kjent med vedkommende, kan jeg med hånden på hjertet si at personen er blant de beste. Selv om nevnte person sannsynligvis ikke kommer til å lese dette, vil jeg bare uttrykke det savnet jeg nå føler, har følt de siste ukene, og kommer til å føle i tiden framover. Du er helt fabelaktig.

Kom låt oss gå härifrån

Låt oss resa någonstans

Resa långt härifrån

Låt oss bli dom som försvann

Sometimes I wish I was normal

2012-01-17T00:07:00.000+01:00

Jeg tror jeg har nevnt en del tidligere at min favorittsyssel på kveldstid er å titte gjennom gamle bildemapper. Kveldens fangst ble et av de ubrukte bildene fra photoshooten vi hadde for kalenderen vi jentene lagde i anledning herrenes aften på folkehøgskolen.

Elverum fhs, for en tid.

I'm here to entertain you with songs about depression

2012-01-16T02:29:00.001+01:00

Jeg har sånn ca ett høydepunkt hver dag. Dette høydepunktet går under navnet frokost. Du vil kanskje mene det er litt dumt at dagens beste opplevelse blir overstått ca en halvtime etter man ønsker den nye dagen velkommen, men sånn sett er det jo ganske i orden at frokosten blir inntatt etter dagens midtpunkt er forbi.

Det som gjør frokosten så fortreffelig er selvsagt litteraturen jeg inntar ved siden av havresuppa og kaffekoppen (som er fraværende på dette fotografiet, ettersom jeg i dag også valgte å gjenta ritualet til kvelds).

Boka er nok en julegave jeg fikk i år, denne fra min Kjære Kusine, om jeg ikke husker feil. Ble visst litt mye øl og akevitt, wups.

En liten spoiler alert, men det driter jeg i!
Neida. Joda.

Æsj, blir det teit å spise frokost klokken 2:30? Kanskje ikke gyldig med mindre man sover først. Usj, ser litt mer på John Dowie i stedet.

Lookin' for some happiness, but there is only loneliness to find

2012-01-10T18:37:00.001+01:00

Jeg oppdaget nettopp en alternativ løsning for elendige dager. I går hadde jeg og Karoline en særdeles hyggelig tur i Oslo sentrum der vi feiret at hun hadde bursdag. Etter et par fem kopper kaffe på Teaterkafeen, tok vi turen innom Rock og Rolls for å finne skatter.

En av skattene jeg fant til meg selv kom til god nytte i dag, noe man uten vanskeligheter kan se ut ifra vurderingen min på iTunes. Legg særlig merke til låten som utløste det hele.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal med dette. Ta heller en titt på det fine lyset Haris har gått til anskaffelse av.

En annen ting han har skaffet er et polaroidkamera. Slik ser jeg ut når Veronika fotograferer meg utenfor døra mi.

Jeg vet ikke hvor jeg skal med dette heller. Stoldanser litt i stedet, jeg.

Why don't we do it in the road

2012-01-10T17:52:00.000+01:00

For noen uker siden lånte jeg en tegnet bok av Haris. Jeg leste den ut også.

Den er selvbiografisk og veldig kul.

Hun beskriver så godt den følelsen jeg ofte selv har, men aldri helt klarer å forklare.

Akkurat hva den handler om gidder jeg ikke forklare, ettersom det heller kan leses her.

Life is like a rollercoaster, it does flips and throws you over

2012-01-03T17:52:00.002+01:00

Shit, nå er jeg lei av humørsvingninger. Kan jeg bli gutt i mitt neste liv, plis? Unngå konstant pms, pluss å kunne stå og tisse? Win.

Her er forresten gave nr.2 - også den fra storesøster(s venn):

We'll ride through the city tonight, we'll see the city's ripped backsides

2011-12-29T15:26:00.000+01:00

I skrivende øyeblikk knasker jeg smash og havrekjeks i høyre kjevehalvdel. Tanna har omsider hisset seg ned, muligens ved hjelp av alkoholen jeg vasket munnen med i går kveld. Jaaaaa, jeg vet. På den lyse siden har tanna fått langfri fra påføring av syreskader, så det er jo noe å være stolt av - og kanskje særlig når magesekken på samme tid fylles med det som i så mange år har vært fyfy.

Men nok om det. Jeg må si meg veldig fornøyd med julegaven jeg fikk av søster.

Æsj, må gå og pusse vekk restene av skam. Samtidig får jeg pusse vekk litt puss, høhø. Æsj, ekkelt. Æsj.

I kveld kan du kalle meg Siouxsie Sioux

2011-12-28T22:00:00.000+01:00

Take them by the legs and throw them down the stairs

2011-12-27T16:53:00.003+01:00

Jul - den tiden i året de fleste ser fram til. Personlig har ikke jula vært jul på 4 år, men i år var den ganske ok likevel.

Storesøster var en superhelt og inviterte til julemiddag, men mer om det, og om de fine gavene jeg fikk, senere.

Nå er jeg litt mer i humør til å klage over det grusomme livet mitt i blomsterenga i stedet. Det har seg nemlig slik at jeg i dag - i en alder av 21år, oppdaget at jeg har tannlegeskrekk. Etter å kun ha hatt hyggelige nullhull-opplevelser måtte jeg i dag, ganske medvillig vel å merke, ta en tur innom de jeg aldri helt skjønte å frykte.

Det har seg nemlig slik at jeg har blitt vis. Beviset har laget en stor infeksjon bakerst i kjeven min, samt i kjertlene på venstre side av hodet mitt, noe som ikke akkurat ligger på min topp10 av gode opplevelser. I løpet av de siste 30 timene har jeg derfor gått i en konstant pillerus. Ettersom jeg var innstilt på å bli satt på antibiotika av de hvitkledde og munnbindtildekkede vesnene, var det kanskje ikke så merkelig at sprøyta jeg ble konfrontert med ikke akkurat fikk en god mottakelse.

Lang historie kort: aldri, aldri, aldri igjen skal de få leke i munnen min mens jeg er ved bevissthet. Takk Gud for antibiotika og narkose.

Her er forresten juletreet vårt. God jul.

They said, they'd let you live at home with mom and dad instead of mental hospitals

2011-12-19T11:32:00.000+01:00

Ved frokostbordet i dag fikk jeg prikken over i-en etter en flott helg.

Beviset etter helgens opplevelser bærer jeg fremdeles stolt rundt på, både midlertidig

...og på lang sikt. Jeg kan ikke huske sist gang jeg var så flau som det jeg var da jeg ba bekjente om en signatur. De er jo flinke, da! Og kanskje jeg en dag i fremtiden kan selge cd-en (til en annen Mari) og leve av pengesummen den gir.

Men inntil videre skal jeg bruke tiden min til å høre på Lydia Lunch og grulede meg til kommende torsdag. Da kommer ansiktet mitt høyst sannsynlig til å se ut slik. Nei vent, det er jo sånn det ser ut nå.

Until they run, run, run, run, run, run, run, run away.

In heaven everything is fine

2011-12-17T19:10:00.000+01:00

D':

2011-12-15T10:59:00.000+01:00

Elverum fhs ringer jula inn

2011-12-14T08:50:00.000+01:00

Vinteren kommer, men jeg gleder meg til sommer.

2011-12-13T11:13:00.001+01:00

Mørketiden har en tendens til å være litt hard mot meg, og jeg merker det særlig godt i år. Jeg har alltid vært glad i vinter og snø, men vinter og snø kommer i en annen form i Oslo enn på Nesodden. På Nesodden var det vinterland, mens det i Oslo bare er grått og kaldt. Det lille håpet jeg holder fast i for tiden er at det snart er klart for brettkjøring. I år skal jeg bli flink, eller i hvert fall OKpluss.

Men selv om det blir deilig å surfe litt på snøen, gleder jeg meg aller mest til neste års Roskilde. Det er der jeg føler meg i live, og det er der jeg gleder meg til å leve. Jeg sier som Sunturns: I want summer for Christmas. Sunturns skal forresten ha konsert på Parkteateret kommende lørdag, med min egen søster som kordame! Dette blir intet annet en kongebra!

Her er et lite illustrasjonsbilde om ingenting:

Og apropos ingenting, her er en veldig kul sang av et veldig kult band:

And shall I wake from dreams for the glory of nothing, for the cracking of the sun, for the crawling down of lies?

2011-12-06T14:22:00.001+01:00

Det har forresten vært en begivenhetsfull helg. Hjernen min druknet i alkohol, men jeg minnes å ha tilbragt fredagen på konsert med Kitchie Kitchie Ki Me O, der jeg sto på stjerneplass og nedstirret Dag Stiberg. Jeg må innrømme at jeg føler meg snurt over at han ikke møtte blikket mitt en eneste gang, men det får være en sak for seg selv.

På lørdag var jeg på nok en konsert, denne gangen sammen med Veronika. Vi stakk like greit på Blå og så Death in June, som var i Oslo for første (!) og sannsynligvis siste (!) gang.
Shit, for en helg. Nå begynner jeg for alvor å glede meg til Roskilde - Björk kommer jo, for fanden!

Men nå. Nå skal jeg sove. Jeg sier som Odd Børretzen:

"[...]men hun sover ikke, ikke om sommer'n. Ikke i juli.
[...]sove kan hun gjøre om vinter'n. Sove kan hun gjøre i grava"

Pssst

2011-12-05T14:04:00.000+01:00

Smør auksjoneres bort. Legg igjen bud i kommentarfeltet.

Extraordinary Women

2011-12-04T20:31:00.000+01:00

Før syntes jeg det var litt flaut å se på nrk. Det var liksom litt kjipt å bruke dyrebar fjernsynstid på å se på Redaksjon 21 og Tore på sporet.

Nå er jo problemet løst ettersom vidunderet Get er grei og tar opp diverse programmer for meg som jeg kan titte på når det passer etter mitt eget tidsskjema. De siste dagene har jeg fokusert på dokumentarserien om Legendariske kvinner, og lært masse om livet til Audrey Hepburn og Joséphine Baker.

Ca sånn her så Joséphine Baker ut:

Hun var også veldig glad i gå med klær laget av frukt.

Og hun gjorde stor karriere av å være en figur i en tegnefilm.

Da lærte vi noe nytt i dag også.

02.12.10

2011-12-04T16:05:00.000+01:00

lol, wtf

2011-12-04T15:45:00.000+01:00

Årets julegave

2011-12-01T19:06:00.002+01:00

Videoen, altså.

So the moral of the story is: magic doesn’t save your kids

2011-12-01T15:16:00.002+01:00

Daglige sysler:

Samle inn schpenn.

Finne samlefigurer på gata.

Strikke etter eget hode.

Lese ordene til gode venner.

Eller minne meg selv på presasjoner.

Viktigste punkt? Definitivt nr.1.

(har jeg nevnt hvor høyt jeg savner photoshop?)

My eyes can't focus, my brain is talking, it looks pretty good to me.

2011-11-29T17:46:00.001+01:00

Jeg har omsider funnet en midlertidig løsning på redigeringsproblemet, nemlig photobucket.com. Det blir litt så som så, men det er da bedre en intet. Eller ikke. Kanskje litt.

Jeg har også begynt å nærme meg slutten av en av de beste bøkene jeg har lest hittil i dette tiåret. Jeg prøver å holde meg i skjortekragen fra å prate for mye om den, men en ting må jeg nevne - nemlig at forfatteren fletter inn sangtekster titt og stadig, noe jeg personlig er en enorm fan av, særlig når flesteparten av låtene ligger blant mine favoritter.

Sliten.

An a couple of la-di-das

2011-11-28T15:50:00.000+01:00

Bare en av de dagene.

Idol nr.12321

2011-11-21T11:24:00.000+01:00

Lista mi over idoler har vokst seg ganske stor opp igjennom årene, og ukens nykommer på lista er Keenan Cahill, aka BeenerKeeKee19952.

Keenan er forøvrig det eneste YouTube-idolet jeg har.

()

Men for herrens skyld, er det fysisk mulig å ikke like ham?

Pip voff

2011-11-15T17:17:00.004+01:00

Jeg har fått ny pynt på veggene.

Legg merke til at herr Armstrong har fått litt av håret mitt.

Herlighet, nå merker jeg at jeg begynner å glede meg noe voldsomt til helga. Jeg skal nemlig få se på, og lytte til, Dag Stiberg og de andre i Le Corbeau nok en gang. Det blir ufattelig godt å høre oppleve levende musikk igjen, for ikke å snakke om hvor godt det blir å klemme gode venner, deriblant herr iMac og frøken Get.

Åh, bare 3 dager igjen nå.

It's okay if you can stand to let her dance

2011-11-13T13:58:00.002+01:00

Den siste tiden har vært en evigvarende berg-og-dal-bane. Jeg har til tider kjent en rastløshet i kroppen, som er vanskelig å riste av seg, men jeg har forsøkt å ta fotografering til hjelp. Selv om jeg ikke har noen redigeringsmuligheter for øyeblikket, har jeg forsøkt å ta litt bilder gjennom tåkedekket som har regjert i uka som gikk.

Det har også vært hyggelig å få besøk av Kristin,

og spesielt hyggelig var det da storesøster var på besøk i går. Etter å ha ligget og slengt i skuffer og skap i et halvt år, kom endelig hårfargen min ut av embalasjen sin og fikk festet seg i håret mitt, takket være god hjelp fra søster.

(skallaflekk)

I dag er jeg en lykkelig pike.

Jeg er full av løgn!

2011-11-01T21:39:00.001+01:00

Neida. Jeg er fremdeles i pausemodus, jeg ville bare innom for å fortelle en historie.

Det var en fuktig kveld. Det hele startet da det ble avgjort at vi skulle holde et Halloween-vorspiel. Sammen med en vennegjeng som bestod av ett stk. katt og ett stk. ninja, danset jeg nedover mot vannhullet, selv utkledd som en fargeklatt - eller en 80-tallskid, om du vil.

Vi kom oss altså omsider til morokjelleren, som på folkemunne kalles Revolver. Der møtte vi ett stk. gutt og masse andre mennesker. Plutselig innså vi at kostymene våre ble litt overskygget. Det satt nemlig ett stk. rockestjerne i sofakroken, noe som var sykt kult ettersom han ikke engang hadde kledd seg ut.

Iført mine 30 år gamle og mer eller mindre psykedeliske bukser, danset jeg sjørøvervals bort til overnevnte rockestjerne for å slå av en prat. Jeg husker ikke helt hva jeg sa, men samtalen som fulgte var sannsynligvis noe som:

Mari Fyllesvin: Heeeei. Du eeer'eee Emil Nichkolaishen, ikk'sant?
Emil Nikolaisen: Det stemmer, det!
M: Kchuuult! Digger musjhikken din!
E: Takk for det!
M: Kan'ke jeg få autographfen din?
E: Klart du kan det!
M: HAR NOEN PENNÅPAPIR ELLER!

Nå lyver jeg igjen, jeg husker ikke helt hva jeg sa, men det må ha vært noe i samme banene ettersom jeg våknet med dette i jakkelomma dagen derpå:

Dette stykket med kvittering skal fra nå av henge som veggpryd hos meg for evig og alltid. Veldig greit å kunne titte på noe så vakkert på en kjip høstkveld.

Nå mangler den bare en nabo, helst noe fra en viss saxofonist. Jeg kunne godt ha snøvlet til ham også i samme slengen, om det hadde vært mulig, blunkblunk.

.....

2011-10-30T22:10:00.000+01:00

.....Tar en liten pause, jeg. Ut og leve livet.

Nytt

2011-10-27T21:15:00.000+02:00

Det er mye nytt som skjer i livet mitt for tiden, men jeg gidder ikke å kutte opp brystkassa og velte ut alt, så jeg tar det i litt korte trekk:

- Jeg fikk altså oppleve Polly for andre gang, så livet mitt begynner sakte men sikkert å bli komplett.
- Jeg får lov til å hjelpe en av Norges beste fotografer, samt et av Norges flotteste mennesker, Else Marie Hagen.
- Superbandet Delvoid fra Nesodden skal ha Releasekonsert på Chateau Neuf i morgen kveld.
- For ikke å snakke om at det straks er Halloween. Skummel dag, Halloween.

Sikler man etter flere nyheter, anbefaler jeg å se på Nytt på Nytt. Når og hvor det går kan man finne ut ved å søke det opp på google, sjekke avisen (for de som fremdeles leser aviser), eller se dette klippet:

Dersom man går glipp av en episode og ikke har en av de supre Get-boksene, kan man se det på nrk nett-tv, og eventuelt se klipp som ikke før er vist på tv, eller dette gamle klippet av Knut Nærum.

Flotte menn, Knut og Jon. Riktig flotte menn.

Jeg er hvit i ansiktet av glede

2011-10-24T18:07:00.000+02:00

Jeg har en livredder. Hans navn er Tage, og takket være dette mennesket skal jeg få se PJ Harvey i kveld!

Det er forøvrig slik jeg ser ut til vanlig.

My heart flies with the nightingale, through the night, all across the world

2011-10-21T19:11:00.001+02:00

Nå er dvdene i Twin Peaks-boksen min i gang med å snurres igang på ny. Det føles godt.

Bildet er forøvrig fra den gangen jeg kledde meg ut som Laura Palmer. Narsissist, jeg? Overhode ikke.

For å være flink og kreditere:

Styling: Thor Storvann
Foto: Pia Eide
Redigering: Jostein Fox

Når man biter seg selv i rompa

2011-10-20T14:20:00.000+02:00

If I were a bumblebee and you were a puddle, would I drown in you anyway? In your soggy eyeballs.

2011-10-20T13:35:00.001+02:00

Nå har høsten kommet for fullt. Det er bitende kaldt dag som natt, til tross for at sola deler ut noen få stråler på dagtid. Her om dagen regnet det både katter og hunder, noe Dixie ikke var særlig fornøyd over. Da vi kom inn fra badeturen vår gatelangs var Dixie fint lite glad og satte seg til å sutre. Etter å ha etterlatt henne på teppet sitt mens jeg forlot rommet et kort øyeblikk for å finne noe å tørke henne med, kunne jeg ikke lenger finne henne noe sted...

....fram til jeg snudde meg............

Dumme, dumme, dumme beist.

Flosshatter og bepetibop

2011-10-17T19:16:00.003+02:00

Sist lørdag var jeg på høstens flotteste festival! På et visst punkt på kvelden innså jeg at jeg måtte dokumentere litt med det knakende flotte kameraet til Herr iPod, så kvalitetsmessig er det akkurat som mine egne øyne så det.

Jeg kom ikke dit før klokka var masse, og da hadde de allerede kjørt program fra morgengry, omtrent. Fram til jeg ankom hadde de hatt turneringer i kinasjakk, vanlig sjakk, backgammon og foosball og sånn, pluss foredrag og diktopplesning med blant annet Karl Erik Engh. Det er altså mannen med hatten, ikke haien, som er Karl Erik Engh.

Dette er altså heller ikke Karl Erik Engh, og ifølge facebook har ikke personen alltid sett ut som en hai.

En gang i tiden skal hun visstnok ha hett Ndr og sett slik ut:

Akkurat her husker jeg ikke helt hva som skjedde, men det var tydeligvis svært viktig å fange hvert.eneste.sekund. av sekvensen, så jeg våknet dermed søndag ettermiddag med ca 3465432 slike bilder, og to filmklipp på sammenlagt ca 3,7 sekunder.

Det skjedde andre ting enn haiangrep også, altså. Det var blant annet en del musikk:
Symfoniorkestern (SE), Bebop & Rocksteady (eller Bepedibop, som jeg likte å kalle dem. Den ene halvdelen, altså Bebop, og hans fru er forøvrig 2/3 av hodene bak festivalen. Nummer tre heter visstnok Haakon, men tror ikke han er verken kronprins eller død konge.), Saltus in Mustache, Daniel Kvammen, dj Mademyday, og Idol-Pål. Vet ikke om han er i slekt med Billy Idol eller ikke, jeg turte ikke å spørre.

Jeg må slutte å drepe hjernen min.

Don't you remember you told me you loved me baby

2011-10-17T01:29:00.000+02:00

Hjertet mitt gråter.

Much too dumb for school and much too lazy for a job

2011-10-12T23:53:00.001+02:00

Okei, de siste 48 timene har vært ganske passe innholdsrike. I går var jeg og storesøster i Spektrum for å se den fantastiske Anthony Hegarty da han skulle spille med KORK, og det ble akkurat som jeg trodde det skulle bli, bare enda bedre. Jeg føler meg ufattelig heldig som fikk med meg både konserten som fant sted på Operataket for 2 år siden sammen med Thea, og nå dette kunststykket. Vel, nå må det sies at jeg var idiot nok til å ikke dobbeltsjekke når konserten startet, så det kostet oss desverre begynnelsen. Jajaaaaaa, sånt skjer.

Anywhooo, i kveld tok pappa meg med på en ny vernissage. Jeg tror jeg uten problemer kan bli vant til dette, med unntak av at jeg aldrialdri vet hva jeg skal si eller gjøre når jeg plutselig står ansikt til ansikt med kunstnere. I dag vil jeg i det minste påstå at jeg grasiøst unngikk å stirre på Juni fra Hotel Cæsar og istedet sippet fra vinglasset mitt mens jeg oste av intelligens. Eller ikke.

Apropos ingenting, sånn her har jeg i hvert fall sett ut i dag:

I musikkens navn

2011-10-10T21:37:00.000+02:00

Jeg elsker å være nyforelsket i musikk, og fy faen. Keith Kenniff, aka Helios, veit hva han driver med. Albumet under heter Eingya, og jeg gråter for de som ikke får oppleve det, særlig sangen First Dream Called Ocean.

Funnet her, via han her.

Torshov via en iPod

2011-10-10T18:37:00.004+02:00

Én ting som har plaget meg i det siste er at ingen har snakket høyt om hvor upraktisk en iPod touch er. At man kan sjekke mail og facebook og spille morsomme spill, bryr meg egentlig ganske langt oppi der sola ikke skinner, selv om jeg jo hygger meg litt over middels med å sjekke facebook mens jeg sitter på do og spille sudoku på trikken og sånn, men jeg skal da for guds skyld bruke den til å høre på musikk - du vet, de lydene som lages med gitar og piano og kontrabass og diverse.

Vel, greia er at jeg liker å kunne skifte sang gjennom stoffet på bukselomma mi, bare dra hold-knappen til side og trykke på den høyre siden av hjulet, men den gang ei! Her må elendigheten opp av lomma, for så at man må dra fingeren over skjermen - for ikke å snakke om at den må holdes rett opp og ned for at man i det hele tatt skal komme seg til neste sang! Hva om jeg liker å holde maskinen på siden mens jeg hører på musikk i senga, da? Nei, det skal ikke lenger være lov.

Det er likevel én applikasjon jeg er passe fornøyd med. Ettersom helvetet av en oppfinnelse har innebygget kamera, trenger jeg nemlig ikke lenger å drasse på en murstein av et kamera for å dokumentere at jeg faktisk får frisk luft en gang iblant.

Her finner Dixie og jeg et brodert tøystykke vi likte ganske godt,

her tar jeg bilde av symbolet på Torshov mens Dixie bæsjer,

og her leker Dixie gjemsel i Torshovtoppen barnehage.

Vi går tur utenom Torshov også, altså - noen ganger går vi hele veien ned til Birkelunden.

May the force be with you

2011-10-09T14:26:00.004+02:00

I går tok livet mitt en helt ny vending. En dag jeg aldri trodde skulle komme, kom.

Jeg fikk dele opplevelsen med en av mine eldste og kjæreste venner, Tara, som opplevde episoden som like intens som meg selv.

Vi var nemlig Star Wars-jomfruer begge to.

Etter å ha sett ferdig episode IV, som vi har lært er den man skal se først, var vi litt gira på å leke med laserstråler...

...så jeg fant fram noen party rats.

Og vi bare: USE THE FORCE!

Og Dixie bare: Giiii dere, a.

Ettersom jeg ikke kan se mer Star Wars uten at Tara er her, skal jeg istedet drikke masse nypeT og etterligne lydene til Chewbacca, eller chubbachubba som jeg liker å kalle ham. Dixie kommer nok til å hate meg. Jaja.

Min mystifistiske nabo

2011-10-07T14:15:00.002+02:00

Mannen uten ansikt (men som likevel viser ansiktet sitt en gang iblant) har et av mine fotografier som header. Aldri i livet har noe jeg har gjort i beruset tilstand gjort meg så stolt - med unntak av å banke omtalte i Soul Calibur.

Et lyspunkt på en ellers grå dag

2011-10-05T17:24:00.000+02:00

Kjære, kjære Kristin lagde denne for meg. Jeg har ganske fine venner, jeg.

Bildet er forøvrig fra Roskilde. Jeg har tre ruller som ligger og venter på å bli scannet inn, så kanskje det skal være målet for dagen. Jeg gjør et forsøk - med fantastisk musikk i bakgrunnen!

I mitt kjøleskap...

2011-10-04T14:59:00.001+02:00

....er det et fargerikt felleskap.

Ett knippe nyheter

2011-10-03T22:57:00.004+02:00

Den siste uka har det skjedd mye. Jeg har insett at alkoholinntaket mitt har vært litt for overdrevent den siste tiden, så jeg bestemte meg for å begrense meg til helga - som startet forrige tirsdag.

Siden den tid har jeg fått med meg 1stk. boklansering, 1stk. farvelfest, 1stk. kombinert utflytnings-/innflytningsfest, 1stk. 3i1 konsert (Dråpe / Angelica's Elegy / The Avalanche), der jeg i tillegg fikk med meg 1stk. suvenir:

For ikke å snakke om:

+ 1stk. stemor.

Nå er hodet mitt overbelastet(t).

Gloomy Sunday

2011-10-02T20:48:00.001+02:00

Jeg får ikke alltid til å prate. Det går på en måte ikke an å få ut en lyd, uansett hvor høyt jeg gaper. Alt er bare grøtete og kvalmt. Kortslutning.

Visdomstanna gjør vondt. Halsen gjør vondt. Hodet gjør vondt. Øyekatar. Hoste. Kvalm. Uvel. Sliten. Sliten.

Kvalm. Kvalm nederst i magen. Som å føde en byll av følelser.

Hjelper å høre på selvmordssangen. Alltid noen som har det verre. Går nok over.

Gjess!

2011-09-30T17:48:00.000+02:00

Jeg har omsider fått byttet ut den ubrukelige iPoden min. Følelsene er relativt blandet, ettersom jeg har elsket dette objektet som om det skulle vært mitt eget barn, men jeg har innsett at det er på tide å koble ut respiratoren og la den få hvile i fred i skuffen.

Jeg hadde egentlig innstilt meg på å være trofast mot Classic, men jeg lot meg overtale til å ta skrittet. Alle som maser på meg om å skaffe meg smarttelefon kan HOLDE KJEFT NÅ. Jeg har skaffet meg mellomleddet, og jeg har allerede signert papirene for rehabilitering av app-avhengighet. Håper alle er fornøyde nå.

Men det er jo selvsagt ett lite problem. iMacen min har innebygget webcam. Helt ok, det. Tar det helt med ro. Kuler'n max.

Men det har visstnok iPoden også.

Problem solved.

Everyone knows that milk is cow pee

2011-09-27T20:16:00.005+02:00

Ohmylord, jeg ler til jeg grynter. Jeg skal ikke skyve under en stol at jeg selv ikke er kjøtteter - rettere sagt en pesco-vegetarianer, men jeg synes bare det er litt interessant at vegetar/veganer-bølgen har vasket så kraftig over landet de siste årene. Misforstå meg rett, jeg synes det er en flott ting at det har spredt seg, og jeg synes hele fenomenet er en positiv greie, men herregud! Herregud, bare se på dette, da!

Nothing else matters.

2011-09-25T20:19:00.006+02:00

Jeg har vært 21år i en uke allerede, og jeg har til og med fått gaver. Denne telefonen er egentlig noe søppel som ble dumpet hos meg, men det er da som man sier; en manns søppel er en annen manns skatt? Bare les kvinne/ung voksen/eldre ungdom i stedet for mann.

Kristin var veldig søt og lagde både strawberry daiquiri-cupcakes og et stk. kunst,

og Karoline skaffet et stk. filmkunstskatt. Jeg kribler i øyeeplene etter å få satt den i spilleren, men jeg har ikke turt å se den riktig enda. Må vente til det rette øyeblikket. Apropos Lyncher'n, ettersom jeg nylig ble ferdig med å se SATC for n'te gang, skal jeg starte opp igjen med Twin Peaks. Herre jemini, for en serie. Herre jemini, for en mann.

Sist, men ikke minst, av Haris fikk jeg gull på flaske! Jeg skal prøve å spare den til en spesiell anledning, kanskje til helga.

Også må jeg jo ikke glemme at jeg endelig skal få byttet ut den inkompetente ipoden min med en ny og fungerende en til uka. Gud, det blir deilig! Det er forøvrig også veldig deilig å høre på Thomas Dybdahl. Etter en hard omgang med Mario Kart og litt for mange styrepils i går kveld, føles det godt å kunne kurere den dundrende hodepinen med stemmen til en av Norges vakreste menn. Forsøke, i det minste.

Ugh.

ÅÅÅÅÅÅÅÅÅHH!

2011-09-23T00:34:00.001+02:00

Jeg har et problem. Greit, jeg har flere problemer, men jeg skal i hovedsak nevne det ene nå.

Jeg sliter med å legge meg om kvelden. Det er kanskje et luksusproblem, men jeg blir litt sinna av følgende grunn: Hver kveld etter sifrene på den digitale klokka på skjermen min nullstiller seg, nullstilles også internettet. Jeg sverger, jeg kan sitte på facebook og stalke de jeg gikk på barneskole med,

for så å plutselig stirre på en hvit firkant i stedet for et poseringsbilde foran Eiffeltårnet. Det er litt irriterende. Litt. Både feilmeldinger og poseringsbilder, egentlig. Det er da jeg bare:

OG! Jeg får jo ikke sett på porno heller!

Da har jeg jo ikke stort annet å gjøre enn å se på gamle bilder av meg selv i stedet.

ÆÆææÆHHhhHhh! Går heller og legger meg i senga og koser med Ipoden og Brain Puzzles på DSen. Hva annet skal man gjøre når man ikke kan se på nakne mennesker på internettet? Vel, kanskje gråte over sin egen nakne kropp, men det er jo igjen en annen historie.

Åherregud.

2011-09-22T17:13:00.000+02:00

Jeg begynte å bla litt i det pinlige arkivet mitt, og fant dette. Hadde glemt det, jeg.

Dagens flotte opplevelse

2011-09-21T21:42:00.000+02:00

Herregud, så nydelig. Funnet via en av mine favorittblogger.

Æsj.

2011-09-20T02:17:00.001+02:00

Jeg får ikke sove. Hver kveld i godt over en uke har jeg slitt med å få sove, og jeg sliter så godt som aldri med å sove. Jeg legger meg i senga, jeg slukker lyset og lukker øynene mens jeg venter på å steppe inn i et drømmescenario, men det skjer aldri. Jeg er trøtt, men får ei sove.

Noen ganger når jeg ikke får sove, så hører jeg på musikk istedet. Denne sangen er ganske fin og beskrivende:

Gjesp. Æsj, får ikke sove.

Ja,

2011-09-18T00:18:00.002+02:00

jeg er visst 21år.

Sånn her så jeg ut for 5 år siden:

Kall meg gjerne en potetisk aure face og en Steve Pick, men hva sier du til litt fiskemarengs?

2011-09-16T13:53:00.002+02:00

Jeg vet ikke om jeg har nevnt hvor høyt jeg elsker Heimdal, California, boka jeg nylig begynte på og nevnte her. Da jeg først skulle starte på den tenkte jeg at denne boka kommer sikkert til å ha utallige dødpunkter, men skrivemåten, og ikke minst språket, varierer nesten fra side til side, og jeg tar ofte meg selv i å le høyt mens jeg leser. Et lite eksempel er en av fotnotene jeg nettopp leste.

HEI

2011-09-15T19:06:00.002+02:00

Jeg tror jeg akkurat tisset litt på meg.

Da jeg gikk på Elverum Folkehøgskule var Eivind Høimyr en av de andre elevene, men i motsetning til alle andre ble han igjen på skolen. Han startet et nytt valgfag i videoproduksjon og jeg fant nettopp en av filmene noen av fjorårets elever lagde. Beskrivelsen er som følger:

Dette er kortfilmen «HEI». Hei er en kort thriller som utspiller seg på Elverum Folkehøgskole i en ferie da egentlig alle elevene skulle vært borte. For en liten gjeng som har gjemt seg på skolen blir feriemorroa fort snudd til en uforklarlig serie ekle hendelser...

Jeg tror ikke jeg er skapt til å se skrekkfilmer, med tanke på at jeg får hjertet i halsen bare telefonen min ringer.

I dreamt of a man, he fed me fine food, he gave me shiny things

2011-09-13T13:48:00.001+02:00

Nå er det bare noen få dager igjen til jeg er gammel nok til å dra til Las Vegas. Neste år er året, året jeg skal reise til statene og utforske livet. Håper jeg.

Uansett, det jeg helst ønsker å få i bursdagsgave til helga er en billett eller to til en av konsertene Polly Jean skal holde om en måneds tid. Billettene ble lagt ut for salg 8.august 09:00. Alle billettene var utsolgt 8.august 09:30. Jeg var halvannen time for sent ute. Faen. Jeg har ransakt det store, vide internettet og vist interesse i samme grad som en flue gjør mot en bæsj i solsteiken. Intet resultat. Dobbelfaen.

Maybe I look like a rich kid, or at least some kid with a bit of coin

2011-09-09T15:36:00.001+02:00

Jeg følte et sterkt behov for å vise fram en av de nye buksene mine. Gudene vet hvor lenge jeg har lett etter en fin cordfløyelbukse, og plutselig lå den der, på bordet foran meg. Jeg vurderer å kjøpe tre, fire til av samme sort så jeg kan beholde den for evig og alltid, ca. Heldigvis kommer det penger inn på kontoen i løpet av de kommende dagene, så da får jeg forhåpentligvis mulighet til å gjennomføre planen.

Om halvannen time skal jeg være flink statsborger og bruke stemmeretten min. Hipp hurra for demokrati!

She leaves me, deceives me and takes those flowers just to please me

2011-09-08T14:06:00.000+02:00

Nå skal jeg omsider bevege meg mot Myrens og håpe på at Ipoden min ikke dør like kjapt som den pleier. Nærkontakt med asfalt var visst ikke noe den var så glad i, så den har vært litt trist de siste månedene. Om den velger å samarbeide mens jeg svetter, skal jeg definitivt høre med på et band jeg helt hadde glemt fram til igår, takket være vidunderet ved navn shuffle. dEUS er navnet deres, og musikken kan bli funnet her om denne sangen frister til videre lytting.

Fortiden

2011-09-07T16:03:00.002+02:00

Jeg har et innlegg som har blitt lagret og slettet og oppdatert og publisert og trukket tilbake og så videre. Jeg har hele veien lovet meg selv å ikke bli til en av dem, altså de som blogger om dette temaet, ettersom det ofte kan påvirke andre på måter man absolutt vil unngå. Akkurat nå, derimot, akkurat i dag føler jeg meg likegyldig nok til å faktisk publisere det på nytt. Så, ja:

For omtrent 2 år siden slettet jeg masse bilder. Jeg slettet dem fordi jeg ikke ville ha muligheten til å falle tilbake, men selvsagt er det noen bilder som overlevde sensuren. Det er bilder fra den tiden skinny jeansene mine var baggy og yndlingsbuksene mine faktisk passet, noe som jo hadde vært en bra ting om de ikke ble kjøpt på bl.a. barneavdelingen på h&m.

Det er også rart å se at jeg hadde luft mellom beina.

Og muskler - eller kanskje bare mangel på fett.

Selvsagt savner jeg det, litt mer enn jeg gjerne bør innrømme. Spørsmålet er bare hva det er å savne når man plutselig husker at lykkeboblen egentlig bare er en illusjon man lager for å glorifisere de dagene man egentlig bare vil legge seg ned og dø, når alle tankene surrer rundt tall og det eneste man har som sosialliv er de indre konfliktene med en selv.

Noen dager burde minnene om nettopp dét være nok til å holde seg i nuet og si at det var greit da jeg var ung og dum, men nå vet jeg bedre. Bare litt leit at det ikke er helt sånn det fungerer.

'Scuse me, it's Yonki Time

2011-09-06T18:21:00.001+02:00

Tom Verlaine - Yonki Time

Dagen idag har blitt brukt til å sove til kl.12:30, spise mat, drikke redbull OG være flink. Jeg er flink kanskje 2 ganger i halvåret, og jeg fant ut at idag var en fin dag å være flink på, ettersom jeg hadde problemer med å se gulvet gjennom alt skittet og alle klærne som har ligget på akkurat samme plass i et par måneder, typ på gulv og møbler.

Ettersom jeg nylig brukte 1000,- på nye bukser, rettere sagt to nye bukser som jeg kommer til å bruke religiøst til den dagen jeg dør fordi de er så fine, innså jeg at det var på tide å rydde litt å klesskapet. Å kaste/gi vekk klær er noe jeg alltid har unngått til enhver pris, men i dag innså jeg at minst 1/3 av skapet mitt inneholder klær jeg enten har brukt max 1 gang eller ikke i det hele tatt på minst 2 år. Resultatet ble to proppfulle bæreposer klær som en eller annen heldiggris kan plukke opp for en femtilapp hos UFF i framtiden.
Resten av de relativt urørte klærne mine skal få en ekstra sjanse i tilfelle jeg kan finne på å ville bruke dem ved en eller annen anledning senere, noe som høyst sannsynlig aldri kommer til å skje.

I TILLEGG til å ha gitt vekk store deler av garderoben min har jeg støvsuget HELE leiligheten OG ryddet/vasket på kjøkkenbenkene, der det luktet som om noen hadde lagt igjen et lik under forrige fest, som forøvrig fant sted i slutten av forrige måned.

Resten av uka skal jeg være enda mer flink og vaske hele leiligheten, i tillegg til å gjennoppta treningen sånn at jeg kanskje ser sånn her ut igjen til vinteren:

Eller ikke.

There doesn't seem to be anybody else who agrees with me

2011-09-05T00:36:00.001+02:00

Herregud i himmelen på jord. Det finnes noen filmer som er så vanvittig vidunderlige. I mine øyne er Garden State en av dem. Jeg kommer aldri over hvor bra selve filmen, og ikke minst filmmusikken, er. Det er en av de filmene som er så vakre at jeg får tårer i øynene bare av tanken på den. Jeez louise, han derre Zack Braff, han veit hva han driver med.

Incurable paranoiac, hysterical depression

2011-09-02T00:57:00.004+02:00

Noen ganger hater jeg å være av hunkjønn, særlig når man kommer til den tiden vi alle vet om, de dagene da man bare føler seg skitten og ekkel av det gusjete stoffet vi absolutt må kvitte oss med. Også er det jo tiden før selve uværet, da. Du vet, den tiden da egentlig alt er et uvær. Om jeg noen gang skulle blitt gravid (Gud forby), vil jeg ikke nølt et øyeblikk med å reise til en øde øy så menneskene rundt meg skulle sluppet det sirkuset jeg kan være.

Noen ganger drømmer jeg meg bort til en tilstand der man på et vis kan slappe unna hele det griseriet en periode, og hvor deilig det kan være. Det vil si hvis man ser bort ifra hele aspektet med å bli ødelagt i hodet og miste beinmasse og dø og sånn, da.

Uansett, jeg innså akkurat at noe som kan hjelpe på humøret i disse førhelvetestidene er å titte på de ca tusen screenshotsene som ble fanget mens vi har hatt våre sammenkomster over internettet. Gjennom dette google+, altså. Vi hadde nemlig en liten tradisjon med dette vidunderet i sommer, og med vi mener jeg blant annet meg selv og en personlighet som ofte er uten ansikt, men som lyder navnet Haris. Jeg skal ta en råsjans og laste opp ansiktet hans.

Det er forøvrig viktig å passe på at håret ser bra ut, i tillegg til å se ut som en gangster fra tid til annen.

To andre som også har pleid å gjøre en opptreden er den noe omtalte Johnny Cash. Han liker helst å skjule ansiktet sitt han også, og trives best med en frøken ved sin side.

Og apropos frøken, kjernen i det hele er jo hun her:

Hun har ikke alltid en sko på hodet, bare stort sett. Google+ veteran nr.2, Håvard, foretrekker derimot søppelposer.

Veronika har iblant også gjort en gjesteopptreden, men mikrofonen har ikke alltid vært like villig til å samarbeide.

Folkeånden har også vært med oss en gang, og da ble google+ plutselig dobbelt så morsomt.

Og plutselig bare trippa vi sånn helt sinnsykt.

Gode stunder, FOR en TID.

Behandling av 4-dagers fyllesyke, dag 2

2011-08-30T17:22:00.007+02:00

Den siste tiden har stort sett blitt brukt til blant annet dette:

Det innebærer mye av dette...:

...kombinert med mye av dette...:

...som igjen fører til mye av dette:

Vi har også vært på boklansering, besøkt (og i Haris tilfelle, jobbet på) Tronsmo og sett dyktige musikere spille konsert, og senere fikk vi oppleve en intimkonsert med Trond:

Nå er leveren glad for å ha fått et par dagers pustepause. Puh, jeg er glad det er hele tre dager til neste helg, er jo viktig å ta det litt med ro også.

(in english)

Opp av gjørma, ut i Myra

2011-08-25T00:32:00.003+02:00

Jeg har bestemt meg for å begynne å trene igjen. Litt klar for å få tilbake magemusklene mine nå, litt sånn som jeg hadde før.

The magic letter V

2011-08-22T19:01:00.002+02:00

---------

Ooh, I think I'm getting a tumour

2011-08-21T19:33:00.003+02:00

Denne dama er så vidunderlig at det ikke finnes ord. Hun var en utrolig dyktig no wave-musiker som også var kompis med Patti Smith. Lizzy Mercier Descloux og D.J. Barnes formet Rosa Yemen, og jeg har ransakt alle mulige steder der musikk selges uten å finne annet enn nedlasningsmuligheter. Litt glad i å ha musikk i fysisk form, jeg, og halloooo! Bare hør på dette:

Jeg prøver heller å fortsette letingen etter musikken framfor å laste det ned. Likevel hoppet jeg på gratis nedlastnings-toget da en musikkblogg jeg følger la ut dette albumet av Lizzy. Bare se på henne, hun var jo fantastisk!

Åh, flotte damen.

(in english)

Brotha from anotha motha

2011-08-19T17:37:00.000+02:00

Har jeg forresten fortalt at jeg har fått en svigerbror? Jeg er litt treig, i og med at det begynner å bli en stund siden nå - rettere sagt en måned. En måned og 5 dager. Fine er de sammen i hvert fall!

Forrige onsdag kom Hanne endelig hjem til Torshov, så nå gjenstår det bare å overtale UDI om at han er en bra kar. Pliz, a!

I'm so tired of playing, playing with this bow and arrow

2011-08-19T17:16:00.001+02:00

Portishead - Glory Box

De siste dagene har blogger jobbet imot meg. Derfor har jeg ikke fått mulighet til å fortelle at siste jobbdagen på Øya gikk som smurt, at det er uforsvarlig å gi meg så mange gratis ølbonger på nedriggsfest eller at jeg har startet på en ny bok.

Leksa jeg har lært er i det minste at jeg må ha med en wingman på neste fest - en person som ikke nødvendigvis skal hjelpe meg med å finne en partner, men få meg vekk fra pinlige samtaler med ukjente mennesker, i tillegg til å dra meg vekk fra dansegulvet når jeg begynner å skal verve nye dansepartnere. Da jeg våknet i går hadde jeg skrubbsår og blåmerker flere steder på kroppen, i tillegg til diverse navn lagret på telefonen. Jaja, fint med nye venner, da.

Bortsett fra det har jeg endelig fått lest V for Vendetta, som jeg har hatt stående i bokhylla i halvannet år.

Jeg har også startet på den nye Bibelen, nemlig Heimdal, California.

Boka er full av fotnoter, blant annet i siste setning fra utsnittet ovenfor.

Jeg anbefaler boka på det sterkeste allerede.

I don't have to sell my soul, He's already in me

2011-08-15T20:42:00.011+02:00

Nå er det 11 timer igjen til jeg skal jobbe, og jeg vil egentlig bare legge meg ned og forsvinne. Ferien er definitivt over nå. Hverdagen venter. Helvetet venter. Faen.

Det er nå jeg legger meg i fosterstilling med krampegråt bare av å høre på sanger som I wanna be adored.

Eller eventuelt Nevermind (what was it anyway).

Eller eventuelt sangene han her legger ut med bildene sine.

Nok emotid. Sove snart, høsten kommer.

Catchy Kitchie

2011-08-15T15:31:00.001+02:00

Festivalsommeren min er nå offisielt over - vel strengt tatt er den ikke fullstendig over før på onsdag, ettersom jeg jobber nemlig frivillig med nedrigg.

Anywho, jeg må si meg ganske fornøyd med årets festival, til tross for at jeg ikke var overbegeistret over lineupen. På Klubbdagen var det egentlig ingenting som fristet meg, med et stort unntak. Le Corbeau er et av de få bandene som gjør meg stolt over å være norsk. Ettersom de spilte på SubScene, der det er rusfritt og fri aldersgrense, måtte altså alkoholrusen påføres i forkant av konserten. Fylleangsten slo meg litt dagen derpå, ettersom jeg absolutt skulle få bandmedlemmene til å bli med meg og Haris på Elm Street etter konserten var over. Han jeg helst ville ha med meg var strengt tatt Dag Stiberg, som jeg har hatt fylleangst overfor en gang tidligere. Sånn her ser han altså ut:

Som sagt var det ikke mye jeg hadde lyst til å se, men på onsdag var det ingen tvil om at jeg skulle få med meg Deathcrush. Åh, kjære vene, som jeg elsker dem! Også så jeg litt Destroyer og Kanye West etterpå også, da. Kjekt, det.

På torsdagen hadde jeg store planer om å se White Denim, men så var jeg litt for fyllesyk. I stedet så jeg litt Explosions in the Sky, før jeg gikk for å bruke ca 1 time, på å gå på do og kjøpe øl, før jeg omsider møtte Emilie for å se Aphex Twin. Natten ble tilbragt på Dattera til Hagen, der vi fikk danse gratis til DMX.

Så. Ja, SÅ kom dagen. Først 120 Days, som jeg ikke har sett siden Roskilde '07, etterfulgt av selveste Wannskrækk! Disse fantasiske trønderne fikk jeg gleden av å se fra første rad med mine Kjære Kusiner ved min side. Vi stod der egentlig med en Markus også, men han ble borte. Fikk nummeret hans, da!

Så sov jeg til kl.14. På lørdagen skulle jeg egentlig være flink og få med meg Hurra Torpedo og Kyuss, men istedet var jeg fyllesyk hjemme. Bare for å fullføre bildedagboka mi, så jeg litt sånn her ut:

Da klokka nærmet seg 18 drakk jeg litt øl i parken med Folke, før vi beveget oss mot Middelalderparken der jeg omsider klarte å møte Tiril, noe jeg hadde prøvd på gjennom hele festivalen. Sammen fikk vi hørt litt Mari Boine før vi satte oss på første rad på Sjøsiden der vi ventet i spenning på at Kitchie Kitchie Ki Me O skulle spille. Har jeg nevnt at jeg elsker dem? Har jeg nevnt at Dag Stiberg spiller saxofon der også? Har jeg nevnt at de også gjør meg stolt av å være norsk? Sånn her høres de i hvert fall ut:

Så var plutselig Øyafestivalen over. Planen for siste Øyanatt var egentlig å svinge på svansen med Get Dancy, men der var køen så perverst lang at jeg så det som best å komme seg hjem igjen. Som nevnt jobber jeg nedrigg, og første skift var søndag 15-22. Nå ser jeg ganske nøyaktig slik ut:

Jaja, er da enda 18 timer til neste skiftet starter. Det går bra.

Æ føle mæ rar i dag

2011-08-13T01:49:00.001+02:00

Føle mæ rar - Wannskrækk

Øya, dag 3. Ja.

Dag 2

2011-08-11T18:24:00.000+02:00

Herregud, jeg drakk akkurat en slurk øl og trodde magen min var et sirkus. Historien om Mari og fyllesyken.

Klar for Øya

2011-08-10T17:38:00.001+02:00

Da tusler jeg avgårde mot Middelalderparken. De som går på Øya og ikke ser Deathcrush kan gå og legge seg.

Neiiida! (joda)

Syk sommer

2011-08-03T20:28:00.001+02:00

Denne sommeren har vært helt syk. Når jeg mener syk, snakker jeg ikke bare om tragedien og de sykt fine festivalene jeg har fått være med på, men også at jeg selv har vært syk. Da er det jo spesielt koselig at legen min er på ferie! (: (: (: Men det går fint, bare man får litt øl i magen går det meste mye bedre.

Og apropos øl i magen; forrige lørdag hadde Haris bursdag! Hurrahurra! Han som er avbildet er altså Haris, han som bor sammen med Johnny Cash i rommet ved siden av meg:

Og dette er Thor, som bor i rommet på andre siden av meg:

Og Kristin, som bor... Vel, ofte på sofaen min eller på sofaen til Haris.

Men altså, på lørdag inviterte vi til Fest/rave/ikke-bursdag og hadde det særdeles morsomt med glowsticks, blacklight og hjemmelaget confetti. Selv om det bare er Thor og Kristin som er avbildet, var det mange flere her, altså, lover. Vi var minst 40stk, i hvertfall etter jeg startet å se dobbelt.

Dette er forresten hvor gøy jeg hadde det på lørdag:

Dette er hvor gøy jeg har det i dag:

Øyekatar er ganske lite gøy egentlig, men det går bra så lenge jeg ikke ender opp som dukken Thor pyntet litt på:

Kanskje lurt å besøke legevikaren. I morgen, kanskje. Ja, kanskje i morgen. Lenge til i morgen, da, mange sånne tall på klokka. Går og drikker litt øl så lenge, jeg. Kanskje tiden går fortere da. Ja, kanskje det.

One day my log will have something to say about this

2011-08-01T21:26:00.000+02:00

Jeg har i mange dager lurt på hvordan jeg skulle fortsette å legge ut tull på normalt vis, og jeg tror jeg har funnet løsningen:

Hvil i fred

2011-07-28T00:29:00.001+02:00

Jeg rakk aldri å bli kjent med dere, men det gjør ikke tragedien noe mindre. 6 flotte ungdommer fra Nesodden dro håpefulle til Utøya - bare 4 kom hjem igjen.

Diderik Aamodt Olsen og Bano Rashid var navnene deres. Til tross for at jeg aldri pratet med dere, har jeg sett dere opptil flere ganger, særlig deg, Diderik. Vi gikk på samme skole, og jeg la ofte merke til deg i gangene. Hvordan kunne man unngå å se deg, du som alltid var så energisk. Det er virkelig vondt å tenke på at dere er borte.

Bildet har jeg lånt av Johannes Dalen Giske, gutten til høyre på bildet som også har skrevet en sterk tekst fra opplevelsen:

Din jævel

Til deg som fant det for godt å drepe minst 84 av mine beste venner på en fredags ettermiddag:

Vit  at du er et usselt, nedrig tapende vesen. Vit at du kjemper mot  godheten selv. Vit at de uskyldige ungdommene du fant ut at du skulle  henrette var samlet på Tyrifjordens perle fordi de trodde på en bedre  verden. Den er uendelig mye verre uten dem.

Jeg sto og så  på deg da du begynte å skyte. Hvorfor gjorde du det? Har du en slags  fordreid virkelighetsoppfatning som tilsier at å drepe 16-åringer på  sommerleir redder Norge fra den sikre undergang? Får du et kick av å se  hjelpesløse mennesker trygle om å få overleve for så å plaffe dem ned?  Du er et monster, Anders Behring Breivik. Du er Hitler og Fritzl og  Stalin. Og jeg hater deg.

Men du har ikke vunnet. Din  morbide ideologi kan ikke vinne. For 100,000 mennesker med en drøm om  demokrati og rettferdighet er uendelig mye sterkere enn én person som  vil rive ned samfunnet. I AUF er vi med i en global bevegelse som  drømmer om demokrati og rettferdighet over hele verden. Vi teller mange  flere enn hundre tusen, og du kan aldri knekke oss.

Jeg  håper skrikene fra de du drepte hjemsøker deg hver eneste dag du sitter i  fengsel og resten av ditt liv, og at det ødelegger deg innenfra.

Johannes Dalen Giske

Fortsatt engasjert, fortsatt sosialdemokrat, fortsatt AUF-er

I dagens Dagbladet sto det også en artikkel om dem som kan leses her.

Oslove

2011-07-26T14:02:00.002+02:00

Host, au. Host, au.

2011-07-25T15:07:00.001+02:00

Det er mye som har skjedd siden jeg kom hjem fra festival. Jeg har strengt tatt vært konstant syk siden hjemkomsten fra Roskilde, men har valgt å ignorere det. Man kan tross alt ikke ligge i sykesengen i disse flotte sommerdager!

Forrige tirsdag hadde Håvard bursdag. Det feiret vi på internettet med blant annet Johnny Cash og Kermit. Mer om det kommer senere.

Haris og jeg har også hatt raveparty - en gang, to ganger.

Så kom fredag. Fredag hadde Veronika bursdag. Fredag så ut til å skulle bli en fin dag, helt til det sa pang. Et par små minutter skilte min gode venn Emilie fra leilighetens trygghet til å være i katastrofeområdet. Hadde hun gått ut litt før for å besøke internettkaféen på hjørnet ville hun kanskje vært gjennomboret av glass. Heldigvis var hun inne, i trygghet. Desverre var det andre som ikke var like heldige, både i Oslo og særlig på Utøya. På lørdag tente vi lys i vinduskarmen. Søndag morgen var det ikke mye lys igjen.

Men tilbake til lørdagen. Fredag kveld hostet jeg istykker høyre lunge, men valgte å ikke la det stoppe kvelden som skulle komme. Vi fikk besøk av bl.a. Kristin som lagde cookies til oss.

Senere på kvelden kjørte vi igang med nytt rave.

Og på kjøkkenet tatoverte vi oss og spilte musikk, på forskjellig vis.

Da vi omsider fikk lagt oss oppdaget jeg at lungen min ikke var like glad i festlighetene som resten av meg var. Den valgte å protestere og holdt på å drepe meg. Det føltes i alle fall sånn, jeg sverger, og øyenvitner sier det samme.
Uansett, etter nok en dårlig natts søvn, mens jeg lå i senga og nesten døde (tulla, jeg har verdens beste venner/pleiere), tok Kristin et veldig fint bilde av Folke som jeg synes er litt for fint til å skjules.

Men nå skal jeg altså til legen og få vite om jeg må settes på antibiotika/cellegift eller ikke. Om jeg ikke blir innlagt på sykehus, håper jeg at alle som har stukket innom her, og orket å lese hele innlegget, blir med meg til Rådhusplassen kl 18:00 i kveld og tar med seg masse roser.

Må de døde få hvile i fred.

22.07.2011

2011-07-23T16:04:00.003+02:00

Jeg blir kvalm. Jeg blir kvalm av at noen mennesker kan være så onde. Jeg blir kvalm av tanken på alle de som måtte bøte med livet. Jeg blir kvalm av tanken på pårørende som har mistet, eller leter etter sine savnede, og sannsynligvis døde, barn og kjære. Jeg blir kvalm av tanken på at så mange unge har måttet flykte for sitt eget liv fra et sted de skal kunne føle seg trygge. Jeg blir kvalm av det hjerteløse mennesket som med egne hender nesten har drept et tresifret antall uskyldige mennesker. Jeg blir kvalm av tanken på at jeg selv nesten mistet noen av mine nære.

Jeg kan ikke gjøre annet enn å gråte. Gråte for de døde, gråte for de pårørende, gråte av sorg, men samtidig gråte av glede for samholdet vi nå kan føle mellom mennesker.

I'll tell you why we brought you here; to cure you

2011-07-19T17:58:00.001+02:00

I går så jeg ca slik ut:

Idag er jeg egentlig ganske lik, med unntak av den svette luggen.

Etter å ha levd oppå tusenvis av mennesker hver dag i ca tre uker, var det utrolig merkelig å plutselig sitte innestengt på et rom. Da jeg begynte å dunke hodet i veggen, kom heldigvis naboen min Johnny Cash og gav meg tillatelse til å komme på besøk til ham og en annen kar som påstår at han heter Haris. Haris ville ikke bli avbildet, men Johnny ville gjerne at jeg skulle fotografere skyggen hans.

Så fikk vi litt nye venner på chatroulette, men så sovnet jeg.
Etter en ny natt med feberfantasier, våknet jeg og innså at jeg hadde en tatovering. Så husket jeg plutselig at jeg tok den i fylla på Slottsfjell, men husker ikke om den er ekte eller ikke.

Den andre tingen jeg skaffet meg på Slottsfjell er morgenkåpa mi. Jeg tør påstå at det er den fineste morgenkåpa jeg har.

Nå er egentlig det eneste jeg vil gjøre å spise is. Har så lyst på is. Hjemmelaget is. Hjemmelaget cookie dough-is. Bare litt synd at jeg ikke har lyst til å lage den, og jeg har hørt at det er et ganske essensielt punkt som må med før man kan spise den. Butikken er forresten tom for nype T. Hvilke butikker går tom for nype T? Teit.

Hoping that I might be someone I wanna be

2011-07-18T16:47:00.004+02:00

Gårsdagen var en av de mest slitsomme dagene jeg har vært borti. Toget mitt gikk fra Tønsberg 16:59 - jeg var hjemme 21:30, sjuk og sinnsforvirret. Hjemme føltes ikke som hjemme og alt virket fremmed. Etter en dårlig natts søvn har jeg fått stabilisert meg en smule, noe som ikke har vært helt lett, særlig etter en av drømmene jeg hadde der jeg kunne fly. Jeg fløy over hele Oslo, men ingen gater var som de skulle være og hver gang jeg trodde jeg var på rett kjøl, ble jeg kastet tilbake. Så møtte jeg på Virkeligheten. Virkeligheten ventet rett rundt hjørnet, og plutselig kunne jeg ikke fly lenger. Ikke puste heller for den saks skyld.

Men nok om det. Skrotten skriker etter et bad, det er telt som må luftes, klær som må vaskes og ting som må gjøres. Over og ut.

And Peter says come fly with me

2011-07-08T16:58:00.001+02:00

Nå begynner jeg å lande. Ikke bare lander jeg, det føles som om jeg synker også. Hverdagen begynner å slå meg i trynet, og det eneste jeg vil er å være lykkelig igjen. Reise vekk. Være fri. Glemme.

Heldigvis skal jeg reise igjen allerede i morgen, ettersom jeg bestemt sa at jeg ville jobbe som frivillig så tidlig som mulig. Derfor skal jeg reise i morgen for å jobbe opprigg på søndag og mandag, og forhåpentligvis begynne å fly litt igjen.

De ca 20 bildene jeg tok på Roskilde skal jeg prøve å få fremkalt så fort som mulig, så imens går jeg på tokt og stjeler litt bilder fra Tira:

Dette er Julie. Dagen vi skulle sette oss i køen kom et filmteam fra TVNorge og spurte om de kunne følge henne fordi de skulle lage en dokumentar om førstegangsgående på Roskilde eller no. Filmdamen fulgte henne til vi fikk satt opp campen vår. Jeg tror aldri jeg har vært så nervøs og full som jeg var akkurat da.

Morgenen etter tror jeg jeg så litt sånn her ut.

Selv om værmeldingen sa at det skulle bli møkkavær, var det sol hver dag, med unntak av de to regnværs-/stormdagene.

Avishattene ble en slager ganske tidlig i festivalen.

De ble etter kort tid pimpet opp på diverse måter.

Også tatoveringen til Erlend ble pimpa.

Før festivalen hadde Camilla laget tidenes kuleste Deadmou5-hode.

Men det ble ikke med hjem, kan du si. Det fikk i det minste erfare en kveld på Coffin Camp og selve Deadmou5-konserten, i mer eller mindre ok stand.

En dag kom Kaya og Biu med en pakke lakrissnører. Jeg er ikke så glad i lakrissnører, men de andre var veldig glad i lakrissnører - helst i å leke med lakrissnører.

Kaya var mest glad i å spise lakrissnører.

Kveldene var også veldig fine, altså. Her sitter hippiegutten Mats med de andre mens jeg og reisemagen min lå og sov i teltet.

Var digg med øl til frokost, da.

Dreven festivalgjenger.

Roskilde er for fantastisk.

Ugg, brb. Skal bare legge meg i fosterstilling og hoste opp litt lunge.

#$%&/()/&%$#$%!"#"$%#&

2011-07-06T14:15:00.001+02:00

I dag forbanner jeg verden. Jeg leste akkurat at Jamie Hince, aka min drømmemann, har giftet seg med Kate Moss, aka alle menns drømmekvinne. Håper de blir JÆVLIG lykkelige sammen.

It's wide awake I'm morning

2011-07-06T01:31:00.006+02:00

Faenasssssss. Jeg er ikke klar for denne overgangen, det ligger ikke i min natur å reise fra Roskilde. Det er så sykt deprimerende å våkne i min egen seng og så stå opp og dusje. Jeg merker at for hver gang jeg legger meg i fosterstilling i senga, tvinger jeg meg selv til å tenke at det bare er noen få dager igjen til jeg skal på ny festival. Slottsfjell er kanskje ikke Roskilde, men Nick Cave skal jo spille der da! HaLLooo. PJ Harvey den ene uka og Nick Cave den andre, det er bare alt for bra.

Shit, jeg har sett PJ Harvey. Var en litt skuffende konsert siden hun bare stod der rett opp og ned og jeg ikke kunne se henne siden jeg sto og så henne fra feil vinkel sånn at jeg bare kunne se hodet hennes, men likevel! Jeg kan snart dø lykkelig nå, må bare se noen flere favorittartister først.

Bright Eyes har jeg også fått sett, til og med at han sang feil og datt totalt ut noen sekunder. Jeg har også gjenoppdaget Kaizers med et brak av en konsert og innsett at jeg har hørt ALT for lite på Portishead.

I tillegg har Kristin introdusert meg for Frisk Frugt, og hun gjorde også at jeg har fått en stor kjærlighet for Seun-, Femi- og Fela Kuti. Vi satt i kø i 2 timer før vi skulle komme til å stå helt foran ved siden av han her, som viste seg å være en musikkreporter. Han var dritgrei og gav meg en cd og sånn, men så måtte jeg så sykt tisse, siden jeg hadde stått og danset med beina i kors i 2 timer av en 3-timers konsert, så jeg måtte gå og tisse. Så kom jeg meg tilbake og danset den siste timen også, og fikk sett at Seun Kuti og Femi Kuti slo seg sammen for å spille musikken til sin avdøde og legendariske far, Fela Kuti. Det var ganske utrolig og sykt legendarisk det også.

Dette er forresten en sang fra cd-en jeg fikk:

Åfyfaen, jeg vil tilbake og se mer konserter og være skitten av svette, solkrem og gjørme, og løpe i hjemmemekka poncho mens trippellyn flerrer himmelen.

Ok, bare én uke igjen til Slottsfjell, bare én uke.

(in english)

Himmel på jord

2011-07-04T15:38:00.003+02:00

Jeg er forkjøla, trøtt, sliten, ren og jævlig fornøyd. Jeg kan med hånden på hjertet si at uka som har vært har vært en av de bedre ukene i mitt liv.

I 2007 syntes jeg at Roskilde var fantastisk, til tross for at det var en halvmeter gjørme overalt. I fjor ble teltene våre tisset ned, kuttet opp og tagget ned av rompehullene vi hadde som naboer, men likevel levde jeg på en rosa sky av strawberry daiquiri og gråt og skrek meg hes da jeg sto på første rad for å se Patti Smith.

Så kom 2011. Ååååh, ingen ord kan beskrive hvor bra det har vært! Bilder kommer etterhvert, men det så ut litt som det her, bare enda bedre:

(in english)

Hope you know that losing you's the hardest thing on earth for me

2011-06-20T20:52:00.008+02:00

I dag er det akkurat et år siden. Det. Siden det skjedde. Pappa og jeg tok en tur bort og plantet noen nye blomster og tente et lys.

Resten av dagen har jeg stort sett brukt til å scanne inn bilder fra fotoalbumene Mamma lagde da hun var på min alder. Hun var faktisk frisør en gang.

Hvor lang tid kommer det til å ta? Jeg er så lei av å gråte, er så lei av savn, så lei av å ville ringe et nummer som ikke lenger er i bruk. Må det gjøre så helvetes vondt? Hvor lenge vil det gjøre vondt? Sliten.

I turn around backwards and off slides my face

2011-06-19T23:06:00.004+02:00

Jeg har vært sinnsykt dårlig på å oppdatere i det siste, og derfor skal jeg prøve å oppsummere den siste tiden.

En dag dro jeg av så mye negl at det begynte å svi og blø og gjøre skikkelig vondt. Jeg lagde et plaster av tørkepapir og teip, og dagen etterpå lot jeg meg fascinere av hvor sviskete fingeren min hadde blitt i løpet av natten.

Jeg har også jobbet med røykstemmen min.

Og drukket øl.

Og sett på verdens lengste tv-program.

Jeg har også glemt igjen en av favorittplatene mine i stekende sol. Anbefales ikke.

Også var jeg jo selvsagt på Norwegian Wood. Der så jeg Patti Smith, deLillos og Eagles. Eric Clapton fikk jeg ikke sett, fordi jeg dro på Litteraturhuset i stedet.

Der fikk jeg ha nærkontakt med et av mine aller største idoler. Tror aldri jeg har vært så nervøs i hele mitt liv som det jeg var da jeg sa "thank you" med den skjelvende stemmen min etter hun signerte boka mi.

I dag manner jeg meg opp til morgendagen mens spyttkjertelen min begynner å gjøre vondt igjen. Yeeee. Også er det Roskilde snart, da. Kanskje begynne å lage pakkeliste snart, ettersom jeg reiser på fredag.

Gjør det om en dag eller to, kanskje på torsdag.

(in english)

Den fremmede

2011-06-16T00:46:00.001+02:00

Jeg tror de fleste rynker litt på nesa av frokostvanene mine, ettersom maten min ikke akkurat regnes som en kulinarisk opplevelse, men et av de kritiske elementene i ritualet rundt frokosten min er en god bok. Jeg leste nettopp ut The Tracey Fragments, og før den leste jeg Just Kids - en bok som minner meg om noe annet jeg skal fortelle om senere. Jeg har lenge vært glad i filmen The Tracey Fragments, men boka bak filmen var også forrykene bra, bare så det er sagt.

Det jeg vil fram til er at jeg, da jeg gikk mot bokhylla mi for å fiske fram en ny verden å dykke inn i, bestemte meg for å tøye grensene mine litt. Den siste tiden har jeg gått og talt dager, og nå som det begynner å nærme seg blir dagene litt og litt vondere. Akkurat hvorfor jeg valgte å tøye grensene mine akkurat i dag er ikke godt å vite, men det resulterte i at jeg valgte en av de bøkene mamma gav meg etter at vi hadde sittet og diskutert litteratur en gang.

På første side var jeg forberedt på at det kom til å svi, ettersom mamma alltid skrev navnet sitt i bøkene sine. Den siden hadde jeg mannet meg opp til, og den siden gikk bra.

Så bladde jeg om.

Faen.

Mandagsnoia

2011-06-07T01:22:00.002+02:00

Jeg tar tilbake det jeg sa tidligere. NÅ har jeg den verste fylleangsten NOENSINNE. Nesten i hvert fall. Skal aldri dra på fhs reunion igjen, og i hvert fall aldri mer drikke whiskey.

Ikke bare har jeg mistet deler av hukommelsen, men også favorittringen min.

Og gode Gud, jeg innså akkurat at jeg snart skal på Roskilde. Jeg kommer til å dø av alkoholforgiftning, om jeg da ikke dør av skam innen den tid.

Men her er altså ringen jeg mistet - den øverste/den oransje:

Og apropos ringer; her er svetteringene mine. T-skjorta fikk jeg i posten av søster for en tid tilbake. Takk Hanne!

Og her er jeg uten neseringene mine:

Og bare sånn fordi det er dritgøy å legge ut photobooth-bilder, her er originalbildet til headeren min:

Og her er jeg på en kald dag i Oslo:

Men akkurat nå føler jeg meg egentlig mest slik:

Det er kanskje et tegn på at det er lurt å legge seg snart.

When the boys start to play their bongo beat

2011-06-03T12:45:00.004+02:00

Lydia Lunch - Atomic Bongos

I dag vet jeg ikke hva jeg skal si eller tenke. I går var det jo den ultimate kvelden på Revolver, men i dag har jeg den verste fylleangsten jeg har hatt på mange uker.

Crash Normal var det første bandet som spilte, og de var ikke så ille de altså. Hyggelige var de også, veldig hyggelige mot den fulle jenta som absolutt skulle hilse på og ha dem med ut på dansegulvet.

Men etter de fine og fromme mennene hadde spilt seg ferdig, kom øyeblikket jeg hadde ventet på; jeg skulle nemlig endelig få se Le Corbeau. Mange nye venner fikk jeg óg, ettersom jeg sto der alene med masse øl i magen og var entusiastisk som få. Jeg visste ærlig talt ikke hvor jeg skulle gjøre av meg da de slo til med min favorittsang, Evening Chill / Montréal Of The Mind. Den nye vennen min, som viste seg å være den ene halvparten av Bloksberg, var jeg knallsikker på at jeg hadde møtt tidligere, noe jeg i etterkant gjorde ham veldig klar over. Jeg hadde visst ikke møtt ham før, så jeg rømte fra situasjonen og fant meg litt nye venner, og prøvde blant annet å fortelle saxofonisten i Le Corbeau at jeg synes han var sykt kul liksom. Han hørte meg ikke. Her kan man for øvrig høre ham:

Noe som nesten var kveldens høydepunkt var da DJen satte på Lydia Lunch. Jeg danset til svetten rant. Neida, jeg svetta egentlig ikke, jeg sa det bare for å overdrive for å få fram et poeng. Veldig bra DJ. Veldig bra band. Veldig bra kveld.

No Wave-søndag

2011-05-29T17:59:00.003+02:00

I vår ringe bolig samles noen av beboerne en lørdag iblant rundt kjøkkenbordet der vi holder lange diskusjoner om krig og fred og politikk og sånn, men først og fremst om hvem som har mest sjangs på Slim Twig.

Øl før vin er kanskje fin, men øl før vin før øl før vin før rom og ~~cola~~ (pepsi max) blir til flaksetuten peker på.
Resultatet av likningen over blir noe av denne typen:

Heter da ikke bartesnurr uten grunn!

Her er en grunn til:

HEI BART.

Men i dag er det søndag, da. Som på søndager flest har jeg på meg gårsdagens (eller egentlig fredagens) sminke og er dritstøl i alle deler av kroppen. Vanligvis kalles det dansestøl, men i dag er det faktisk vaskestølhet det er snakk om. I går hadde vi nemlig vårrengjøring, da jeg valgte å vaske bad mens jeg svingte på svansen til Buddy Holly, Røyksopp og diverse andre toner.

I dag har jeg valgt å dedikere dagen til musikk. Jeg laster aldri ned musikk av prinsipp, men i dag måtte jeg gjøre et unntak. I dag står det nemlig No Wave-søndag i min bok, noe som er ganske selvforklarende. Dette albumet er likevel et godt eksempel.

Tilfeldigvis kom jeg over denne bloggen som er en eneste stor skattekiste der man kan laste ned musikk av denne typen:

Åh, jeg elsker No Wave-søndager.

(in english)

Man lærer mens man går

2011-05-28T14:41:00.001+02:00

På tirsdag var jeg og Dixie på gravlunden med litt friske blomster. Det var andre gangen jeg gikk dit alene, men denne gangen føltes det skikkelig rart. Litt som om jeg hadde bestemt meg for at i dag skulle jeg ha en fin dag uten tårer og savn, så jeg tillot ikke meg selv å gråte, og ville i stedet gi inntrykk av å være den sterke jenta som viste kjærlighet ved å rydde litt i blomstene.

Det er snart et år siden nå. Omtrent på denne tiden i fjor hadde jeg nylig kommet hjem fra folkehøyskole, var midt i en flytteprosess og hadde tusen tanker og følelser på en og samme gang. Hver kveld da jeg kom hjem til Nesodden etter jobb, avviste jeg all form for omsorg mamma viste meg. Hun hadde veldig lyst til å selge huset, jeg sa jeg ikke var klar for å miste barndomshjemmet mitt. Hun begynte å bli sliten av å ha alt ansvaret for Dixie, og var fristet av tanken på å sette henne vekk. Jeg nektet og sa jeg kunne ta hele ansvaret. Hun sa det var mer ansvar enn jeg trodde, og tvilte på at jeg ville orke det. Og hva ville skje til høsten? Når jeg skulle starte å studere, om jeg skulle starte å studere, hva skulle jeg studere?

Mange store spørsmål, mange store tanker. Jeg kom hjem en dag og gikk på reservebatterier. Mamma ville klemme meg, jeg dyttet henne vekk. Mamma spurte, jeg svarte ikke.

Det ser ut som om du er på vei til din egen begravelse, sa hun. Jeg gikk. En måned senere skulle jeg komme til å ligge i senga, paralysert av sjokk.

Sjokket har omsider begynt å ebbe ut, litt etter litt. Barndomshjemmet har fått nye eiere, Dixie ligger ved føttene mine og noen ting må man bare venne seg til å leve med. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på henne, vil ringe henne, klemme henne eller spørre henne om hjelp. Hun var verdens beste mamma, og jeg har vært utrolig heldig som fikk ha henne i livet mitt i 20 år.

Revolver, Oslo, Norge, Verden

2011-05-28T13:41:00.003+02:00

Førstkommende torsdag anbefaler jeg at alle tjueåringer som har tid og en hundrelapp til å dra på Revolver kl.21. Tenåringer kan få lov til å låne passet mitt.

Crash Normal og Le Corbeau skal nemlig ha spillegig på Revolver, torsdag 2.juni, kl. 21. Det er Le Corbeau man skal se. Le Corbeau, altså. Torsdag klokka ni. På Revolver. 100,-.

Det kommer til å bli dritbra, jeg lover.

New shoes

2011-05-26T18:22:00.000+02:00

Jeg er så sykt jente. Plutselig merket jeg at skobasillen hoppet opp og beit meg i stumpen. MÅ.HA.NYE.SKO.NÅ.

Så da fant jeg meg nye sko.

Imens jeg venter på at de skal postlegges, kan jeg understreke at jeg så godt som aldri kjøper meg sko, altså, og når jeg først kjøper meg sko, så liker jeg å variere litt også:

Neste innkjøp tror jeg forresten skal være disse:

Lydbilde

2011-05-26T16:37:00.000+02:00

Den musikken jeg har lyst til å lage skal være en kombinasjon av blant annet det under her:

Easy peasy.