Jeg savner...noe. En følelse, et sted, en tid.
Jeg savner sommeren. Bar hud. Festival. Reising.
Jeg savner venner. Sammenkomster. Klemmer. Samtaler.
....Men. Jeg trives likevel, selv om det ikke alltid er like lett å innse det. I går tok jeg årets andre tur på mitt elskede snøbrett, og det føltes godt. Etter prepping blir det nok enda bedre. Enda raskere. Enda høyere. Friere. Det føles som jeg kan koble dreadsa til brettet, slik avatarene gjør med dyrene sine. Bra film! Avatar, altså.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar