lørdag 26. februar 2011

Remember when we found misery. We watched her, watched her spread her wings

Misery Is A Butterfly

Noen ganger lurer jeg på hvordan det er å ha et normalt liv. Et fint liv. Et bra liv.

Jeg lurer på hvordan det er å bare gå ut. Bare ha det hyggelig. Bare kjenne livet på kroppen.

Selvsagt har jeg et minne om det, så jeg vet det er mer enn en myte. I hvert fall tror jeg det. Hvis ikke blir jo livet bare en eneste stor løgn, og det er ikke en hyggelig tanke.

Nei, jeg vet det går an. Jeg har følt det selv, om det så er for noe som virker som et halvt liv siden, så har jeg følt det.

Det eneste jeg vil er å kvitte meg med marerittet, for jeg vet så alt for godt at det er så vanvittig mye der ute som venter på meg - og ingenting venter for alltid.

Tilfeldig informasjon I: Jeg fant ut at jeg fremdeles har én melding igjen etter mamma, til tross for at mobilen min ble borte.

Det liker jeg.

Tilfeldig informasjon II: Hittil i år har jeg vært på trening hele TO ganger. Og det er bare FEBRUAR! Yes, er så sykt på vei til å bli fit nå.