fredag 15. april 2011

En helt normal torsdag 2010

Nå slutter snart folkehøyskoleåret for en god del av befolkningen på min alder. Det får meg til å mimre tilbake til tiden da jeg selv oppholdt meg på en av dem - Elverum folkehøgskule, for å være eksakt. På folkehøyskoler flest er det en relativt streng rusregel som naturlig nok viser til at rusmidler ikke er tillatt.

På Elverum derimot er ikke regler nødvendigvis regler, men heller retningslinjer - når det gjelder alkohol, altså.

Vannhullet i byen som er kjent som et samlingssted for fhs-elever hadde torsdagstilbud på øl, så det ble naturligvis raskt en vane å fylle opp Soundgarden til randen både en, to og tre ganger i uka. Så lenge vi kom oss opp til morgensamling dagen derpå, var lærerene veldig tolerante. Det hendte til og med at de kjørte rundt og plukket opp elever på lørdagskveldene uten at man fikk kjeft eller anmerkning - så lenge man snakket riktig språk og klarte å plassere en fot foran den andre.

Det jeg ville fram til med alt dette var at jeg og Karoline ofte havnet på rommet til Veronika for å fukte ganen litt før vi bestemte oss for å gå, sykle, cabbe eller slå hjul mot sentrum. En gang iblant var det en selvfølgelighet å dokumentere disse minneverdige stundene, og jeg jublet litt da jeg endelig fant gull i de utallige bildemappene jeg har liggende.

Koppene med Captain Morgan og Pepsi Max på inntatt med hard hånd mens vi lot oss hypnotisere av stemmene til Patti, Jimi og De Aller Værste, for å nevne noen.

Det resulterte selvsagt i vill dans på de få kvadratmeterne vi hadde tilgjengelig.



Etterhvert som evnen til å se klart ble dårligere, økte også intensiteten i dansen, og det finnes desverre filmklipp av det hele. Det skal verden få slippe å være vitne til, så jeg giffer noen små sekvenser av det istedet.

Photobucket

Photobucket

At jeg til stadighet endte opp i larvedans på gulvet, trenger egentlig ingen å vite - men det gjør jeg jo stort sett alltid uansett når jeg tenker meg om, så det er jo strengt tatt ingen hemmelighet.

1 kommentar:

anton artemis sa...

hehehehe, ikke verst, ikke verst.