Fashion is for fashion people

Chicks on speed - Fashion Rules

Som jeg nevnte var jeg på Nesodden for å lempe bil. Omtrent alle møbler og en del ting jeg hadde på rommet mitt i huset skulle fraktes opp på hytta, og ved å bli med for å hjelpe pappa med bæringen kunne jeg også teste meg selv ved å møte frykten med å komme tilbake til halvøya der jeg fram til i fjor sommer hadde hatt tilhørighet. Jeg har rett og slett vært redd for å dra tilbake til de stedene jeg tilbrakte mye tid som barn i og med at hele Nesodden er et eneste stort konsentrat av følelser på godt og vondt. Sist gang jeg var på Nesodden skulle jeg besøke Thor, og måtte derfor busse den samme strekningen som jeg hadde kjørt nesten daglig i 19 år. Det resulterte egentlig at jeg måtte lukke øynene mesteparten av veien for ikke å bryte ut i gråt foran resten av beboerne på odden. Det hjalp selvsagt da jeg kom fram og hadde Thor med meg, men jeg har likevel vært redd for reise tilbake og bli konfrontert med følelsene på nytt.

Selv om det var en tøff biltur ut, gikk det relativt bra. De fleste vonde minnene holdt seg heldigvis på vestsiden og kom ikke for å hjemsøke meg alt for mye. Det var likevel rart å se den gamle senga mi, alle pappeskene med barneleker og de gamle stuemøblene stuet sammen i et lite rom, men midt i alt rotet fant jeg et bilde av Mimma. Selv om det gjorde hodet tungt, var det fint å finne et bilde av henne, særlig fordi hun hadde på seg en av blusene jeg fikk arve. Det er utrolig å tenke på at det snart har gått 5 år siden hun forlot oss. Kjære, kjære mafiamor.

Men det jeg egentlig ville med dette innlegget var å være litt klisjé og poste outfitbilder, noe jeg gjør uhyre sjeldent. Det føltes riktig å stå foran sminkebordet hennes, og selvfølgelig med mimmablusen på.

Dette er forresten mine ultimate favorittsko. Åh, som jeg elsker dem.

Nå skal Dixie og jeg gå tur mens sola fremdeles er tilstede. Noen vil kanskje si jeg er for pyntet, men det er jo tross alt 1. påskedag.