It's wide awake I'm morning

Faenasssssss. Jeg er ikke klar for denne overgangen, det ligger ikke i min natur å reise fra Roskilde. Det er så sykt deprimerende å våkne i min egen seng og så stå opp og dusje. Jeg merker at for hver gang jeg legger meg i fosterstilling i senga, tvinger jeg meg selv til å tenke at det bare er noen få dager igjen til jeg skal på ny festival. Slottsfjell er kanskje ikke Roskilde, men Nick Cave skal jo spille der da! HaLLooo. PJ Harvey den ene uka og Nick Cave den andre, det er bare alt for bra.

Shit, jeg har sett PJ Harvey. Var en litt skuffende konsert siden hun bare stod der rett opp og ned og jeg ikke kunne se henne siden jeg sto og så henne fra feil vinkel sånn at jeg bare kunne se hodet hennes, men likevel! Jeg kan snart dø lykkelig nå, må bare se noen flere favorittartister først.

Bright Eyes har jeg også fått sett, til og med at han sang feil og datt totalt ut noen sekunder. Jeg har også gjenoppdaget Kaizers med et brak av en konsert og innsett at jeg har hørt ALT for lite på Portishead.

I tillegg har Kristin introdusert meg for Frisk Frugt, og hun gjorde også at jeg har fått en stor kjærlighet for Seun-, Femi- og Fela Kuti. Vi satt i kø i 2 timer før vi skulle komme til å stå helt foran ved siden av han her, som viste seg å være en musikkreporter. Han var dritgrei og gav meg en cd og sånn, men så måtte jeg så sykt tisse, siden jeg hadde stått og danset med beina i kors i 2 timer av en 3-timers konsert, så jeg måtte gå og tisse. Så kom jeg meg tilbake og danset den siste timen også, og fikk sett at Seun Kuti og Femi Kuti slo seg sammen for å spille musikken til sin avdøde og legendariske far, Fela Kuti. Det var ganske utrolig og sykt legendarisk det også.

Dette er forresten en sang fra cd-en jeg fikk:




Åfyfaen, jeg vil tilbake og se mer konserter og være skitten av svette, solkrem og gjørme, og løpe i hjemmemekka poncho mens trippellyn flerrer himmelen.

Ok, bare én uke igjen til Slottsfjell, bare én uke.

(in english)