lørdag 11. februar 2012

Any old time to keep me waiting

Jeg har startet å jobbe så smått igjen, ha noe å gjøre liksom. Hente post og sånn. Ganske deilig egentlig, å hente post. Da får Dixie og jeg en unnskyldning til å gå en morgentur på en akseptabel lengde. Det synes vi er deilig begge to. På veien inn til kontoret kjører vi slalom mellom de andre ansatte. De er hyggelige mennesker de altså, blir bare veldig mye fotball. Det er jo kanskje ikke så rart når vi jobber i en av Norges ledende butikker innen fotball. Blir litt mye offside i lengden, ikke at jeg helt vet hva det skal bety.

I stedet for å delta i samtaler der det eneste man kan bidra med er å nikke, blir jeg i mitt egne lille univers med headsettet over ørene. Da er det hyggelig når en av fotballguttene spør om jeg har hørt noe kul musikk i det siste, og da for eksempel legger til at Patti Smith er en rå dame og at The Black Keys er et kult band. Jeg burde gi en lytt til disse Sorte Nøklene, mener han. Det synes jeg er koselig. Alltid moro med ny input.



Nå må jeg skikkelig bæsje. Fyllebæsjen er alltid litt ekkel på en god måte.

Mmmæsj.

Ingen kommentarer: