Psychic Confusion

Jeg må komme med en geek-alarm, særlig for de som ikke interesserer seg det grann for Sonic Youth, Lydia Lunch eller generelt musikkscenen i New York på 70-tallet.

Det har seg slik at jeg leser en bok. Jeg leser en bok om nettopp post-punk, no wave, Sonic Youth, Patti Smith, Lydia Lunch, Brian Eno, you name it. Les boka for faen!

Neida, bare les disse utdragene. Ingen tvang, altså, bare les dem!

Jeg tror Lydia Lunch er mitt største idol, bortsett fra alle de andre favorittidolene mine.

Bare for å være enda mer kjedelig og kjip legger jeg til et intervju også, ettersom sikkert bare 1>personer gadd å lese utdragene, medregnet meg selv. Neida, har litt tro på menneskeheten jeg også, tror bare mer på Dixie. Akkurat nå, for eksempel, har jeg veldig stor tro på at hun må bæsje, så da går vi ut og bæsjer. Altså, Dixie bæsjer. Jeg bare ser på, jeg. Du kan få se på du også, om du vil - se på intervjuet, altså!



Herregud, hva kommer det til å bli av meg.