little girl hiding/afraid I'm really dying/not living at all

Jeg har begynt å få purringer - ikke bare på regninger jeg har neglisjert å betale, men også på de manglende innleggene den siste tiden.

Da får jeg forsøke å oppsummere litt av hva som har hendt de siste ukene.

Jeg har kanskje ikke nevnt at jeg nå bor med to bergensere?

Den navnløse er strengt tatt opprinnelig fra Bosnia, men det er bare en liten detalj man ikke behøver å henge seg opp i. Bergenser nummer to var på besøk for en stund siden og gav et veldig godt førsteinntrykk på naboene da han under en runde flasketuten peker på måtte skurke hjemmebrent av dem.

Han ser forøvrig litt mer slik ut til vanlig,

med unntak av når han er lei av å spille fifa,

eller nettopp har våknet.

Etter han flyttet inn har både det ene og det andre skjedd i leiligheten. Blant annet har han bidratt til å gjøre veggen min enda mer spicy enn den var i utgangspunktet,

for ikke å snakke om at hans nærvær har bidratt til at Nikolas Cage har hjemsøkt oss.

Det å bli møtt av Mr. Cage hver gang jeg åpnet døra mi var egentlig ganske hyggelig, helt til han utførte en grusom gjerning.

Etter dette brøt helvete løs, og plutselig ble det uhyre vanskelig å stole på noen som helst, selv katten.

Det ble ikke stort bedre da alle bestemte seg for å skjule identiteten sin bak masker.

Selv den allerede henrettede hesten følte trangen til å gjemme seg,

så Dixie gjorde det samme, i frykt for å bli neste offer.

Hun må ha blitt forvirret av det hele, for plutselig virker det som hun trodde hun var blitt hest, ettersom hun og hesten tydeligvis utviklet en slags romanse over felles dødsangst.

Etter en stund roet heldigvis det hele seg, og vi valgte å bruke Ducktales som terapi etter alt som var skjedd. Da vi etter kort tid var blitt kjent med Snadrik,

var det eneste riktige å se om vi virkelig visste så mye vi trodde om denne flotte karakteren.

Etter dette ble det vanskelig å slutte med utforskningen av vårt eget kunnskapsnivå, så vi fulgte like gjerne opp med mer quiz.

Etter en overraskende spørsmålsrunde, måtte i hvert fall jeg ta en liten pause for å fundere over min egen identitet.

Et av spørsmålene jeg stilte meg selv var "hvorfor kaller jeg meg selv bartesnurr?"

Akkurat det fant jeg ikke noe svar på, så jeg bestemte meg for å høre den nye singelen av Maria Mena for å roe ned stressnivået.

Litt for sent fant jeg ut at det ikke var noe sjakktrekk.

Heldigvis hadde pewdiepie lagt ut en ny serie som gav meg løsningen på problemet.

Tommelopp for hverdagsfestival. Jeg er glad i gutta mine, jeg. Jag vil vara från Bergen.