Noen ganger skulle det vært mulig å kunne slå hælene sammen tre ganger.
Naturligvis er ikke det mulig, så hva er da alternativet? Alternativet er å gå igjennom skogen, til tross for at du vet det kan lure farer bak enhver busk.
Når man på samme tid helst skal oppføre seg som et ok menneske kan ting lett skjære seg, og plutselig kjenner man vortene vokse fram på alle av kroppens overflater.
Det å skulle gå langs livets vei blir plutselig som en konkurranse i olympisk standard.
Det sies at veien blir til mens man går, men oppgaven blir jo da å skulle finne veien hjem.
Hvor enn det er.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar