tirsdag 5. november 2013

Etter førtitusen liter blir man lei av alkohol

Det er begrenset hvor mye gøy man kan ha det med en barstol.

Hver dag er det mange beslutninger en må ta; skal jeg kjøpe appelsin- eller eplejuice, skal jeg ta oppvasken nå eller etterpå. Listas lengde kan variere fra person til person, både i lengde og innhold. I løpet av den siste tiden, har lista mi blitt ett hakk kortere, noe som både har vært godt og fryktelig stressende. Nå trenger jeg ikke lenger å bestemme meg for om jeg skal kjøpe øl på en tirsdag eller ikke - jeg har nemlig satt meg på vannvogna.


Det jeg lenge har innsett, men ikke klart å gjøre noen endring på, er at jeg har blitt alt for dyktig til å drikke øl. Nå skal jeg ikke gå så langt at jeg vil jeg ikke trykke inn et alkoholiker-stempel i min egen panne, men det er noe jeg helst vil unngå å måtte gjøre i fremtiden. Det som er saken er at alkohol har blitt mer av en fiende enn en venn. Når det plutselig blir vanskelig å treffe venner uten tryggheten av en øl mellom hendene, eller dagene som følger blir knust av bieffektene av stoffet, da blir eneste løsning å trykke på pause. Stoppe opp, ta et skritt tilbake og observere.


Hadde jeg fått et kronestykke for hver gang jeg har fortalt meg selv at jeg aldri skal drikke igjen, hadde jeg nok konkurrert med Onkel Skrue om å ha den største myntsamlingen. Jeg tror også jeg med glans hadde vunnet en medalje, men ikke nødvendigvis for høyeste alkoholkonsum - selv om jeg er veldig flink på det området også. Det er nok heller på oppførsel jeg ville brilliert.


Eksempelvis kan jeg nevne at jeg ville vært den første til å installere en alkolås på alt som kan sende skrevne ord til andre mennesker. Muntlige ord også, egentlig. En munnkurv kunne vært en god idé.


Når det er sagt, vil ikke dette si at jeg aldri kommer til å smake på de edle dråper igjen.


Gi meg litt tid, så skal du nok få se meg klage over dundrende hodepine og massiv fylleangst på ny. Fram til den tid får jeg heller nyte konserter max med pepsi av samme type i glasset, og etterhvert lære hvordan det er å holde seg til tre øl framfor tredve.

Når det er sagt er det ganske forfriskende å faktisk føle seg opplagt og fungerende. Det finnes visst et liv utenom alkohol. Anbefales.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg drikker nesten aldri lengre (sist gang i juni faktisk). Savner å ha jentekvelder f.eks, eller å ta en tur på byen med gode venner, men når jeg tenker på dagen derpå, så mister jeg lysten helt. Det er jo godt å våkne på lørdag og søndag og være i fin form. Høres ut som en lur plan å ta en pause :)

<3

k. sa...

det som er teit med å knapt aldri drikke er at det er så utrolig bra når du først gjør det, men så utrolig utrolig dritt dagen etter.

Floka sa...

Veldig sant.

Veronika sa...

Morsomt.