Jeg har et intenst kjærlighetsforhold til en maskin. Jeg kaller den for Mr.Get, enkelt nok fordi den er en get-maskin. I helga tok jeg opp en film jeg i sene natterstider syntes så interessant ut, mye på grunn av at hovedpersonen har aspergers.
I går satte jeg av kvelden for å se den, og dersom man har et minutt å spare anbefaler jeg å se den første scenen fra denne for å få en liten følelse av hva slags film det er:
Jeg må innrømme at hodet ble ganske slitent innen filmen var ferdig. Ikke bare varte den i 3,5 timer på grunn av de mange reklamepausene tv3 er så glade i, den hadde også momenter der den druknet i patos. Når jeg sier drukner, mener jeg drukner, da det verste øyeblikket er under orkanscenen. Kort oppsummert endte det i at jeg gråt og lo om hverandre mens haken med jevne mellomrom spratt mellom gulv og tak i frustrasjon over vår egen art.
Men nå skal jeg slutte misjoneringen min. Her er traileren:
3 kommentarer:
jeg elsker den filmen.
Alle burde se den, og særlig nå etter ABB
ja! My name is Khan til folket.
Legg inn en kommentar