Nå har adventstiden satt igang, og kulda har satt inn. Da er det lurt å ha tykke klær på seg, og da gjerne hjemmestrikkede plagg.
Jeg har hatt et par favorittvotter jeg selv har strikket etter hjemmemekket mønster, men de forsvant desverre en sen oktoberkveld - les halloweenfest på revolver.
Derfor ser jeg meg nødt til å strikke et par nye - selvfølgelig med samme mønster. Arbeidet har for øyeblikket ikke kommet så langt i prosessen, så dersom noen ser disse vottene, vennligst gi meg beskjed:
Som en trøst har jeg funnet en lue som passer håret mitt. Et menneske (som meg selv) med ca en kilometer med floker på hodet trenger en ganske romslig lue for å få plass til at håret, samt å varme ørene. Derfor var det veldig fint at mamma strikket en stor lue jeg var så heldig å finne blant arvestykkene.
Fin i farge + fin i form = perfekt! Takk, mamma <3
Og apropos arvestykker fra mor - denne jakka fant jeg en kveld i et gjemt skap på Nesodden. Mamma fortalte at hun på åttitallet brukte dette vidunderverket kanskje én hel gang før den ble gjemt vekk. Personlig er jeg veldig glad for at den ble gjemt vekk framfor å bli kastet, ettersom jeg fikk lov til å overta den, til min glede og mammas fortvilelse. Den henger forøvrig fremdeles i skapet mitt, og jeg lurer på om det er på tide å kle seg i den igjen.
Michelinmannen ftw! Også i ROSA! Og lilla. Og oransje. Og grønt. Og gult. Hva kan vel bli bedre enn det??!
Hvil i fred, kjære mor. Du har lært meg masse nyttig, og tro meg - boblejakka di kaster jeg aldri.
3 kommentarer:
Oooh, satt ikke du og strikket på de vottene i fjor på denne tiden? Virker kjent hvertfall :)
Og store baggy luer er digg assa, greit at de varmer hele hodet mener jeg.
Og den jakken...oooh sexy..haha.
<3
DEN VAR AWESOME
Takk, Tiril!
Og ja, det stemmer, Laila! Er igang med et nytt eksemplar, som sikkert blir ferdig til neste år utifra tempoet jeg holder.
Legg inn en kommentar