mandag 7. januar 2013

When you croon, croon a tune from the heart of Dixie



Det er et nytt år, og dermed tid for en ny kjærlighetserklæring til mitt barn, min søster, min bestevenn og min elsker.


Vi har opplevd mye, Dixie og jeg. Blant annet har vi gått en del på tur,


sånn cirka en gang om dagen.


Det må sies vi har forsøkt å gå mer på tur, men den dagen jeg prøvde å gange antall turer med 3, skjedde det tydeligvis en feil i regnestykket.



Jeg fikk et øyeblikk panikkangst, i frykt for å fylle parken med enda flere gyldne dyr, men husket heldigvis at hun tidligere på året fikk livmorbetennelse og måtte fjerne barneovnen sin.



Phew!
Kjedelig nok er det ikke alltid andre dyr å leke med, men det har visst blitt populært å leke med sine egne kroppsdeler. Ryktene sier det samme gjelder hos oss mennesker også, men jeg kan garantere at det ikke stemmer - Dixie og jeg har nemlig vært i parken utallige ganger, og ikke en eneste gang har jeg sett et menneske leke med seg selv.


Dersom noen får et tips om hvilket tre de gjemmer seg i, gjerne del det med meg. Kamuflasjedrakt og kamerabag ligger klar til når det skal være.

Og apropos tips, jeg vet ikke hva man er ment å fóre hunder med? Jeg forsøkte å mate henne med gjørme en periode, men da fikk vi så mange stygge blikk på gata at jeg måtte prøve ut noe annet.


Det gikk ikke stort bedre.


Når det er sagt, har vi vært på tur på vinterstid i tillegg til om sommeren.


Ikke alltid like populært, men vi prøver å gjøre det beste ut av det.


En dag kunne jeg ikke finne skoa hennes, så vi prøvde med julesløyfa i stedet.


Det var mindre vellykket.


Og apropos jul, i år fikk hun en ny kosebamse i presang.



Desverre er arbeid en del av voksenlivet, noe hun desverre har sett seg nødt til å hoppe ut i. Som oppgave har hun å overvåke at alt går riktig for seg til enhver tid.



Wups, bilde av feil søster! Men hun har jo egentlig litt av samme oppgaven hun også.


Etter arbeidsdagen er over, er det viktig å ventilere litt opparbeidet frustrasjon.


For så å hvile.


På hverandre.





Det var visst oss i et nøtteskall. Hva nå?




Takk for oss.

3 kommentarer:

methuselah, filip sa...

bikkja di er nydelig

Anonym sa...

your freckles are so hard to draw, specially cause I cant see them. ahahah

Floka sa...

Haha, that's fine by me! I'm loving the drawing! Thank you :)