tirsdag 17. juni 2014

Jag såg inte sammanhangen / Du, du såg evigheten.



Lørdag for noen uker siden, var det musikkfest i Oslo by. Da gjorde jeg som folk flest i Oslo by - jeg hørte på musikk, i nettopp Oslo. Og jeg danset. Og sanset. For mye.


Neste torsdag, skulle Chrome spille i Oslo - og det ville blitt skammen av skam å la den muligheten gå fra meg, så jeg dro. Med K. Jeg var i starten ambivalent til det hele, men han roet meg ned, og vi kjøpte oss en drink hver. Med parasoll og det hele. Med masse sitron og enda mer sukker. Uten alkohol. Og vi skålte, opptil flere ganger.


Så så vi konsert, og jeg danset nesten flettene av meg. Chrome, folkens. Chrome.

Men så kom fredagen, og Norwegian Wood. Og da. Kent, folkens. KENT.


Og ikke minst Jadudah! Se bare den gjengen, de oser jo av bra!


For ikke å snakke om at Helle i seg selv er utrolig bra, noe jeg personlig kan gå god for å si, ettersom vi gikk på selveste Elverum fhs sammen. Her er hun for eksempel med Vilja. Jeg vil anta at de roser hverandre.


Men som seg hør og bør, etter festival blir en god andel av oss litt småsjuke, og jeg er intet unntak. Jeg blir jo forøvrig minnet om at jeg er litt tilbakestående hver morgen,


så litt grums i halsen er ikke det verste som kan skje en. Jeg har uansett hørt at sånt pleier å gå over.

Noe jeg dessuten har lært av min nå ganske gode venn via televisjonen, Dag, er at det hjelper å danse. Og som vist ovenfor, er ikke dans noe ukjent fenomen for meg.



Så nå gjelder det bare å bli frisk til freddan, for da er det Raga. Raga, folkens. Raga!

Ingen kommentarer: