The madman is holy as you my soul are holy

I dag har jeg kledd på meg, sminket meg og følt meg fin uten noen spesiell anledning.

Jeg har ransaket skapet mitt og kommet fram til den konklusjonen at jeg ikke har noen klær å kunne gå med.

Så fant jeg ut at det var bra at jeg kledde på meg og sminket meg og følte meg fin, fordi da er det ingenting som burde stoppe meg i å trikke ned til sentrum og lete etter skatter.

Også kan jeg gå inn på platekompaniet med rak rygg og hente ut Lydia Lunch-cden jeg bestilte for halvannen uke siden.

Jeg gleder meg allerede.

Og bare så dét er sagt, så er jeg overhode ikke inspirert av Patti, og jeg har i hvert fall ikke et bilde av henne og Robert Mapplethorpe på brystet i dag, og boka mi kan jeg selvfølgelig ikke fordra.

Hvem prøver jeg egentlig å lure... Dette er forresten hvor langt jeg har kommet.

Herre jemini, for en kvinne.