Will the summer make good for all our sins?

Det er sol ute. Det er masse blå himmel og deilig varme fra sola. Ja, det er kanskje kjedelig å bli sittende inne på en så fin dag, men noen dager er det så mye lettere å bli sittende i det trygge.

De søvnløse nettene har det blitt flere og flere av den siste tiden, og etter noen veldig intense dager er det utrolig godt å bare sitte inne, skjule ansiktet og drømme seg vekk i stedet for å leve i nuet med alle andre. Uansett hva jeg gjør, uansett hvor jeg går er det alltid noe som minner om de trygge årene langt tilbake i tid, stundene jeg følte meg fri og uten hjemsøkende tanker.

Selvfølgelig vet jeg at det er en veldig ufornuftig ting å gjøre og at jeg heller burde konsentrere meg om tiden som kommer og passe på at min bedre og hårete halvdel har det bra, men hver gang jeg kommer på bedre tanker er det et rødt varsellys som blinker og trekker oppmerksomheten min tilbake mot mørket.

Takk og pris for at naboen er så snill og god som hjelper meg med Dixie. Jeg klarer ikke unngå å tenke på hvor vanskelig hun må ha det som en kasteball mellom to hjem, men hun er da i det minste like ekstatisk hver gang hun spurter opp trappa mot sitt andre hjem.

Huff og huff, det passer seg kanskje ikke å fremdeles gå i pysjen når klokka snart passerer tre. Jeg får gå og avlaste matfar og komme meg litt ut i varmen - en klok kvinne sa en gang at man aldri angrer på å ha gått en tur.