Jeg kan ofte ha gode dager, dager der jeg kan smile og tulle og le, men det er skjeldent at jeg føler meg ordentlig glad. Som jeg pleier å kalle det; dager der jeg kan føle sola på kroppen.
Misforstå meg rett, jeg føler alltid solskinnet når det titter fram, men det jeg mener er at solskinnet får humøret og kroppen til å boble. Tidligere pleide jeg å oppnå dette ved å gå turer i nesoddskogene med Dixie og musikk i øret, her illustrert med bilder fra den gangen Kate Bush sang til meg om stormfulle høyder:
Sola nådde også fram da Thea og jeg var på hytta sammen og tok turer i Nesbyen alpinsenter.
Per i dag kan jeg ikke huske sist gang dette fenomenet skjedde, men idag! I dag var jeg i Tryvann med en venninne fra den beryktede folkehøgskolen, og det var så vidunderlig å endelig få litt solskinn i kroppen igjen! Tiden løp avgårde, føret var på topp, humøret var på topp, og for å toppe det hele har jeg leiligheten alene og kan løpe naken fra rom til rom og nyte stillheten som kun brytes av kveldsliste2 på anlegget.
Good friday.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar