Dom säger det är nåt med mitt huvud, men ingenting har någonsin varit så nära ett svar

Livet går sin vante gang med sine oppturer og nedturer. Det står svart mot hvitt, med en god del gråsoner midt i mellom, og da helst i de mørke nyansene. Så åpner himmelen seg, og tømmer seg for alt av slagg og avfallsstoffer, før sola plutselig glimter til med sitt nærvær.
Stopp karusellen, jeg vil av.

For å få en liten pause fra meg selv liker jeg å sette igang et nytt pusselprosjekt. Her om dagen tok jeg dette verktøyet i bruk, men da jeg åpnet lokket oppdaget jeg at en eller annen gluping har puttet brikkene fra to forskjellige bilder i en og samme eske. Jeg ble naturlig nok oppgitt, men kunne ikke la være å tenke at innholdet i esken var like rotete som mitt eget hode.

Omsider fikk jeg majoriteten av brikkene til å passe sammen, tilfeldigvis omtrent på samme tid som jeg fikk organisert tankene mine via en såkalt terapautisk samtale.

I morgen skal jeg tilbake til Nesodden igjen, og jeg merker det vil bli en utfordring, samtidig som det blir godt å få et gjensyn med de gatene jeg har gått utallige ganger i årene jeg vokste opp.

Og når jeg er inne på temaet "reise" - for en måneds tid siden fikk jeg omsider rotet meg til å ordne meg nytt pass. Ettersom mitt forrige gikk ut på dato i 2011, vil jeg si det absolutt var på tide. Plutselig føles det ut som om verden står for mine føtter, og jeg har en voldsom trang til å reise tilbake til Praha.

Om alt går etter planen skal jeg om kort tid ut av landet på helgeferie. Skulle bare ønske det var mulig å ta ferie fra egne tanker på samme tid.