This is gonna be hard on you, none the less it's true

Jeg hadde en rar opplevelse forrige uke. Etter å ha benyttet meg av treningsrommet vårt mandag til fredag, hadde jeg ikke lyst på øl? Det føltes på et vis feil å helle i seg giften etter jeg hadde brukt så mye tid og krefter på å gjøre kroppen godt.

Jeg drakk øl likevel, da. Naturligvis. Om det egentlig var så lurt er en annen sak.

Det jeg gjerne ønsker er jo å kunne belønne meg med en pils, etter for eksempel å ha vasket leiligheten. Det er få ting som føles bedre enn å slå seg ned på min syttitalls sovesofa, sprette korken og lene seg tilbake for å nye duften av vaskemiddel og alkohol. Det som da gjerne blir problemet er at én pils blir til åtte, ti. Tusen. Da skjer det en kobling i hjernen min som gjør at dømmekraften svekkes, og alle idéer blir automatisk bra. For eksempel blir det helt greit å gå med morgenkåpa med formel 1-biler,

eller rett og slett å gjøre en klovn ut av seg.

Og dette på en helt ordinær torsdag. Eller onsdag. Problemet med regnskapet er jo at man går i minus dagen etter, både i form og på konto.

Når jeg påfølgende dag våkner, innser jeg jo øyeblikkelig at det var en helt elendig idé å gjøre som jeg gjorde, men det overrasker meg likevel like mye hver bidige gang.

Når det er sagt, må jeg jo innrømme - for de som ikke har lagt merke til det, at disse bildene ikke akkurat ble tatt i dag. Oftest ikke av meg selv heller. Kameraladeren ligger nemlig som gissel i kjelleren, noe som er en dagsjobb å ordne opp i. Kanskje henter jeg den i morgen. Kanskje jeg skal belønne meg selv med en øl også? Det kan da ikke gå galt, det?