Jeg har så lenge jeg kan huske vært glad i håndarbeid. På videregående, for eksempel, strikket og heklet jeg en kjole jeg aldri har brukt.
Men til jul fikk jeg en strikkebok av min gode søster, så jeg tenkte det absolutt var på sin plass å gi seg fatt på en av oppskriftene.
Valget falt på en oppskrift fra femtitallet.
Plagget skulle naturligvis strikkes til min nevø, og det var ikke vanskelig å skulle se for seg hvordan jakka ville se ut på Emmy.
Så, etter to måneders mindre intens strikking, fikk jeg klippet av den siste tråden, og det var klart for å sy hele herligheten sammen. Trodde jeg, da. Nå har det seg sånn at jeg og målebåndet ikke har kommet så godt overens. Det viser seg at bakstykket har fått litt for god fart på seg.
Tålmodigheten min begynner å visne litt nå, men da er det jo bare på sin plass at jeg har fått tilgang på et privat treningsrom på jobben. Der kan jeg blant annet sykle mens jeg ser serier på Netflix.
For ikke å snakke om at jeg har begynt å løfte vekter.
Nå håper jeg bare at jeg får trent opp litt ekstra tålmodighet i morgen så jeg faktisk kommer i mål med prosjektet - og da snakker jeg både om babyklærne og #sommerkroppen2014.
Ønsk meg lykke til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar