fredag 25. juli 2014

Imagine when every time the sun comes up, I see double



Jeg har fremdeles ikke funnet kameraladeren min. Jeg tror jeg må kjøpe meg en ny en, men det er ikke så lett når jeg bruker alle pengene jeg har på nye klær. Jeg har nemlig begynt å kjøpe meg klær igjen. Og sko.

Jeg kjenner ikke meg selv igjen, men det har kanskje noe å gjøre med at jeg har gått opp et par klesstørrelser.

Det er sommer nå, forresten. Varmt er det óg, bare til informasjon. For min del går det forøvrig greit, jeg bare spooner gulvvifta mi mens jeg sover - eller ikke sover, så jeg merker egentlig ikke så mye til varmen.

Men jeg var en tur i Nord-Norge for noen uker siden. Døgnrytmen min er litt bipolar, så jeg er gjerne oppe om natta og legger meg når morgensola skinner inn igjennom vinduet mitt, men i Steigen gikk jo aldri sola ned!!

Her er et illustrasjonsbilde av meg og fetteren min, tatt godt over midnatt.


Jeg sov ikke så mye på den ferien.

Med tanke på søvnmangelen, forstår jeg ikke helt hvordan jeg fikk lov til å sitte barnevakt før nevø, men jeg gjorde det likevel.




Han var ikke videre imponert.

Men jo! Vi ryddet litt i sakene etter mamma og besteforeldrene mine, og der fant vi blant annet en liten bunke barnebilder.



Hadde jeg den gang visst hva jeg vet nå, så hadde jeg smilt enda mindre.

Og bare et tips - når det er snakk om diamantbrullypsdager, er det viktig å ikke spare på klemmene. Det å bruke kladdearket som kort er også innafor.


Men en dag så jeg dette bildet på instagram!!!


Og jeg bare, YO! Der har jo jég vært! På Hatten, altså. Verdens navlehatt.


Det var det eneste stedet i Steigen jeg hadde mobildekning.


Så reiste hjem igjen, da. Jeg var blitt fortalt at det var kommet et enormt hode(!) i Torshovdalen, så jeg tenkte øyeblikkelig at jeg måtte kjappe meg og ringe Bones, men det viste seg at hodet ikke var en hodeskalle etter en kjempemann/-kvinne, men en skulptur. Jeg ble skuffet, men Dixie syntes det var ganske kult uansett, og nektet å gå hjem igjen før jeg hadde tatt et bilde av henne ved siden av kjempehodet.


Noen ganger tror jeg at Dixie er et esel i forkledning - kanskje til og med det eselet i Shrek. Jeg har enda ikke hørt henne prate menneskespråk, men jeg tror den dagen er rett rundt hjørnet.

2 kommentarer:

Karina sa...

navlehatt! xD

Anonym sa...

I miss your lovely outfits on lookbook!