onsdag 29. oktober 2014

Mary won't you call my name?

Morphine - Baby Won't You Call My Name

Jeg har gått i lang tid og vurdert hvorvidt jeg skulle klippe av meg dreadsene eller ikke. Da Mamma døde, tenkte jeg tanken for første gang - jeg ville ha en ny start. Det klarte jeg ikke å gjennomføre.

Nå, i løpet av de siste fire årene, ble det mer og mer realistisk å faktisk gjøre det. Etter å ha tenkt tanken, stoppet meg selv, tenkt tanken igjen, osv, bestemte jeg meg for å heller starte en innsamling til kreftforeningen.

I starten trodde jeg at det ville vært et mirakel om folk ville donere 5000 NOK, men den totale summen ble 6700,-. Sekstusensyvhundrede kroner som nå går til å hjelpe kreftforeningen i deres arbeid. Det synes jeg er vanvittig bra! Jeg er så stolt og fornøyd og kry, og du vet ikke hva. Godt jobba!!

Men så kom dagen. Jeg ante ikke hvor mye dette håret faktisk har betydd for meg, før uken etterpå, men da jeg satt i stolen, var jeg veldig glad for at det var Thea (verdens beste og flinkeste og nydeligste [...] frøken), min beste venninne, som tok på seg jobben med å stå der i fem timer og gre ut floker hun omtrent selv hadde vært med på å lage.


Vi ble ferdig med prosjektet ca en time over midnatt, og fant ut at det var riktig å finne senga på det tidspunktet.

Neste morgen følte jeg at jeg måtte dokumentere fremgangen, og det håret jeg hadde igjen var tynt, slitt og ekstremt skadet.


Formiddagen benyttet jeg ved å marinere meg inn i balsam, og på magisk vis klarte frisøren min, Monica på Adam & Eva (som forøvrig er en veldig flink frisør - og en venninne av Thea), å få håret mitt til å se bra ut. Da jeg kom hjem fra frisørstolen, tok jeg et bilde av den nye sveisen.


Og dagen etter tok jeg et nytt,


og et nytt et dagen etter det igjen.


Men når alt er sagt - dette ville ikke ha skjedd uten de vanvittig gavmilde menneskene som har støttet dette prosjektet. For alt i alt - dette handlet ikke i hoveddel om håret mitt (det ville jeg nok ha klippet av uansett), det handler om at mennesker i Norge ikke er så hjerteløse som noen skal ha det til. Nå klippet jeg håret mitt for kreftforeningen - hva vil du gjøre? Hva kan du gjøre? Vil du gjøre noe? Det trenger ikke være noe stort. Jeg solgte boller med inntekt for Redd Barna som 10-åring, og samlet inn omtrent tusen kroner. Husk at alle monner drar. Om en million mennesker gir én krone til et formål - ja, da er det plutselig én million kroner som ligger i bøtta.

Ingen kommentarer: