I drink, I get drunk and fall on my face/All my friends tell me I'm a basket case

Jeg har endelig begynt å ta type "hverdagsbilder" igjen. Det føles litt godt å ta kameraet i bruk igjen på den måten, etter så lang tid.

Da jeg var fjorten, var det én ting jeg gjorde da jeg kom hjem fra skolen. Vel, to - jeg lagde meg en Nescafé Cappuccino og så på Gilmore Girls. Av en eller annen grunn ville jeg nylig gjenoppleve gamle minner.

Om noen liker pulvermelk og dårlig kaffe, er det bare å si ifra - jeg har masse igjen.

Jeg har også en hund - fremdeles. Det er rart hvor lenge de lever. Enda rarere er det hvor lenge bamsene til hunden lever. Vel, eksisterer - man kan strengt tatt ikke lenger se hva kadaveret en gang skulle forestille. Det var en gang en rev. Dixie fikk en revebamse med en pipeleke inni til julegave, omtrent da The Fox var på sitt største. Jeg syntes det var en god og gjennomtenkt gave, men Dixie tar egentlig imot en pinne med glede. Jaja, da blir jula billigere i år.

Men jeg har også innviet peisen min, etter å ha bodd i leiligheten min i et år (og halvveis fryst ihjel under vinterhalvåret). Vel, det var strengt tatt Jo som innviet peisen min. Jo er en smart kar. Han kan mye, blant annet om peis.

Jeg har også hatt besøk av andre, tro det eller ei. Dette er Gaute. Gaute bor sammen med Jo (og han ville vel strengt tatt bare besøke Jo og Dixie).

Neida, han ville bare besøke Dixie - Jo bor han jo med. Gaute er glad i Dixie (og Dixie faktisk også glad i ham).

Jeg er også ganske glad i Dixie. Jeg liker å tro at hun er glad i meg og.

Dixie er nemlig en hund med en god dose personlighet. Hun sier ganske klart ifra når hun f.eks. har lyst på brødskiver med leverpostei. Hun kan stelle seg foran kjøleskapsdøra og bjeffe etter mer leverpostei når det skulle være. Jeg lurer på om leverpostei kan fungere som extacy for hunder. Hun oppfører seg i hvert fall som om det skulle vært sånn. Men når jeg tenker meg om, har jeg selv klynket mot kjøleskapet når det ikke er mer øl igjen, så tror ikke det er så alvorlig.

Hun vet i hvert fall å si ifra.

Men nå må jeg rømme - Dixie har prompa.