onsdag 11. mai 2011

Skål for rare dyr

Dixie kan være smart, når hun vil. Hun kan være lydig også. Når hun vil. Hun kan også være utspekulert eller flink, men er det én ting hun er mye av, så er det dum. Og vakker, men det trenger jeg ikke nødvendigvis å påpeke.

På søndag gikk vi lang tur i det fine været. Langs Akerselva gikk vi, og vi smilte til parksitterne og hundene og hundeeierne og fuglene og pollenfnuggene og sånn. Så gikk vi og bladde i vinylene på Birkerlunden, men så fikk Dixie solstikk. Neida, hun ble bare skikkelig sliten og nektet å gå videre, så vi gikk for å skaffe vann. Så, skjønner'u! Så gikk jeg da inn på Deli de Luca for å kjøpe en flaske vann til henne mens hun holdt vakt utenfor og bjeffet vekk forbipasserende, MEN! Etter jeg så kom ut igjen og fikk spruta inn en halv imsdalflaske i gapet på den stakars skapningen, så innser jeg at det henger en hvit stripe fra rompa hennes.



Den pappskallen jeg har som hund hadde selvsagt prestert å sette seg i en fersk tyggis. Det ble interessant å gå bak henne i trappa opp etterpå, for å si det sånn. Aldri før har jeg kunnet sniffe henne i rompa og kjent en dunst av peppermynte.


Noen som vil ha tyggis?

(in english)

1 kommentar:

Elena sa...

Ja, takk! Gi meg tyggis!