Jeg har en tendens til å svinge på kroppen når det spilles musikk. Jeg er sjeldent kresen på tonene, men foten svinger ofte hardere til det ene enn det andre. På fredag var det Thriller som fikk det hele til å rakne, noe jeg tror de fleste kan kjenne seg igjen i. I gjerningsøyeblikket la jeg merke til at noe gikk galt, men la uhellet til side for ikke å ødelegge resten av dansesekvensen. Hendelsen forsvant kjapt fra minnet, kanskje mye fordi blodet inneholdt perverse mengder alkohol.
Poenget med hele historien er at jeg våknet slik lørdag morgen:
Det er i og for seg greit nok, så ser jeg ut som en badass i noen dager. Problemet er at jeg ikke helt tør gå på åpen gate med leggpryden min, men jeg innså at det ikke var noe i veien med å omfavne fargespekteret.
Jeg lover å slutte med helfigursbilder snart, jeg har bare blitt litt hekta. Finnes det egentlig noen rehabilitering for narsissisme?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar