Mom

20. juni vil for alltid være en vond dato for familien. I år havnet dagen på en onsdag, en dag som alltid er veldig intens for mitt vedkommende. Da var det egentlig veldig ok at svigerbror kom til landet nettopp den dagen, så kunne hodet mitt fokusere på at det var en god dag framfor en dårlig en.

Derfor valgte jeg å ikke bli med resten av familien på gravbesøk, først og fremst fordi den ene foten rett og slett ikke ville plasseres foran den andre. Det var ikke et behagelig valg, men det var enten det eller å kollapse av hodesurr på kirkegården.

Ettersom Roskilde alltid finner sted like etter markeringsdagen, føltes det veldig riktig å tatovere seg der. Så jeg gjorde det.

Så kom jeg hjem fra Roskilde. I Danmark var det fint vær, mens det tydeligvis bare regner i Oslo. Sånn her ser Dixie ut når hun er våt:

Sånn her ser Dixie ut når vi besøker grav etter Roskilde.

Vel, egentlig litt mer sånn her:

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal med dette. Sånn her ser i hvert fall jeg ut som katt: