Vi följdes åt till våra drömmars stad. Vind i håret och vår sikt låg klar

Jeg lette etter et gammelt bilde av Dixie og fant dette i stedet.

Det stammer fra fødselen til denne gudsforlatte skriveplassen og har egentlig ingenting å gjøre med det jeg egentlig skal si.

Her om dagen var Dixie og jeg i Torshovdalen. Da dette beistet plutselig lå foran meg ville jeg egentlig legge meg i fosterstilling midt på plenen. Er det noe jeg har lite til overs for er det å vaske hund, særlig ettersom det i forrige omgang endte ganske dårlig.

Jeg kunne sukke lettet ut da jeg innså at jeg holdt på å ta med meg feil hund hjem. Dixie har, som tidligere nevnt, heldigvis ikke noe imot å bade i fontener, så baderommet ser fremdeles ganske respektabelt ut.

På veien hjem innså jeg til min skrekk at jeg, selv om jeg hadde riktig hund i bånd, har investert 8 år i feil hunderase.

Og apropos ingenting, jeg innser at jeg ikke har fortalt alt for mye om sommeren. Ikke at det sikkert har vært noe savn for andre fortapte sjeler enn meg selv, men det er greit å kunne bla seg tilbake i arkivet for å finne ut hva man har brukt alle dagene til. Det kan forsåvidt oppsummeres i dette her:



Og det her:

Om jeg ikke visste bedre ville jeg sagt at jeg har noen ganske ålreite hobbyer. Heldigvis har jeg satt av resten av kvelden til å drive med nettopp det. Skal forsøke å skjerpe meg i framtiden - med oppdateringer, selvsagt.